Sportrening

I dag strålte solen over vestlandet, så det var ingen dum dag å tilbringe i skogen. Vi møtte Malin og Nike for en aldri så liten sporøkt. Nå er det bare 2 små uker igjen til vi skal debutere i sporkonkurranse, så det var veldig kjekt å endelig få en hel dag med fokus på spor. Dette var første gang siden sporkurset i mai at Rina har gått fremmedspor, så jeg var litt spent på hvordan det ville gå. Men som sagt i går, jeg undervurderer stadig den hunden og bekymrer meg for ting helt uten grunn. Rina gikk minst like godt som til vanlig, var selvsikker og hadde godt tempo i begge sporene hun fikk gå.

Først spor – Ca 400 meter langt med 3 pinner og noen vinkler. Gikk stort sett på skogbunn, litt over myr og lyng, og over en elvegrøft (ca 1 meter dyp og 1 meter brei) og over en grusvei på slutten. Rina var ikke i tvil om hva hun skulle da jeg satte henne på sporet. Nesen gikk rett i bakken og hun sporet ivrig av gårde. Stusset litt ved grøften, men tok straks sats og hoppet over og fulgte sporet videre. Flinkeste jenten
Vinklene gikk hun fint, og hun var så sikker i sin sak, her var det bare for meg å henge på. Gjennom kratt er det ikke alltid så lett å holde fast i line samtidig som man skal unngå de verste greinene *ler* De to første pinnene fant hun lett, plukket og kom mot meg med. Jeg belønnet de godt med lek, med rååååsa biteskinn, hihi.
Også bar det videre. Da vi kom til grusveien ble hun litt usikker. Her hadde det passert både hester og folk, men hun gikk over og rotet litt i grøftekanten på andre siden. Jeg reagerte ikke helt, skjønte ikke at hun markerte sluttpinnen, så det ble litt rot der. Uansett var ikke pinner noe problem, og hadde jeg lest henne skikkelig på siste pinnen, så hadde det gått helt fint. Er stolt over jenten min Fremmedspor var null problem, og hun ville gjerne gå sporet videre, så lengden var heller ikke noe problem.

Neste spor var litt kortere. 200 – 300 meter, kanskje. Og bare med to pinner. Jeg fant ikke igjen rosesaksen min, så hadde bare med klotang til klipping av pinner. Dermed ble pinnene mikropinner *ler* Noen tynne saker, ikke spesielt lange heller. Igjen gikk sporet over skogbunn og litt myr. Rina gikk knallsikkert i sporet, og selv om jeg ikke fikk med meg begge pinnene, tror jeg hun markerte den første pinnen. Hun stoppet nemlig opp litt og så på meg, men siden jeg ikke reagerte, gikk hun videre.
Pinne nummer 2 fant hun greit og apporterte slik hun skulle. Flinke Trilledyret Gjør hun sånn på stevnet burde ikke spordelen være noe problem. Budføring vil vi stå over, så får håpe at sporet går bra, og at lydigheten sitter inne. Forangående i line har jeg heller ikke trent inn, men de andre øvelsene burde være greie. Tja, kanskje minus fellesdekken *ler* Vi får se hvordan det går. Spor er iallflall veldig, veldig gøy. Og det blir kjekt å få prøvd seg på et stevne.
Tusen takk for fin trening, Maling og Nike. Det er kjekt å ha noen å trene spor sammen med