Hei igjen :)

Rina går på vannet

Rina kan gå på vannet

Jeg har ikke fått tid til å trene noe særlig spor eller lydighet siden sist, men tenkte jeg skulle blogge litt likevel, sånn for å ha gjort det 🙂

I går satt jeg ute på plenen og nøt solen mens jeg børstet Rina og klippet klørne hennes. Mens hun lå der og halvsov, begynte jeg å tenke på bloggen igjen og alt som jeg ikke har skrevet om i løpet av den lange bloggpausen. Blant annet at i fjor på denne tiden var Rina på kennel for aller første gang, vel, bortsett fra flyplasskenneler. Så fant ut at jeg skulle skrive litt om hvordan det gikk.

Det var nemlig en skikkelig nervøs matmor som innså at dyret måtte på kennel ettersom så og si hele familien, slekt og venner skulle til sydligere strøk sammen. Egentlig hadde jeg bestemt meg for å bruke en kennel i Bergen som jeg har hørt utrolig mye positivt om, men dessverre var de fullbooket da jeg ringte for å bestille plass i januar.
Heldigvis hadde nummer to på listen min plass.

Og da julidagen hvor jeg skulle avlevere dyret kom, var jeg rimelig bekymret. Det surret mange «tenk om» i hodet mitt, spesielt på grunn av det som skjedde med Sari da jeg dro fra henne. Men Rina virket overlykkelig over å ankomme kennelen, og forsvant med en av de ansatte uten å mukke. Det var mye verre for meg, og huset føltes så uendelig tomt da jeg kom hjem uten hunden.

Etter to herlige ferieuker var det på tide å hente dyret, og jeg var fryktelig spent på hvordan det hadde gått. Og Rina var glad for å se meg, det var hun. Hun virket skikkelig glad og fornøyd på alle måter. Det var åpenbart at hun hadde hatt det fint 🙂

Og før jeg tok henne med meg for å gå, måtte hun bare bort og kose skikkelig med en av de ansatte. I tillegg fikk jeg høre at jeg ikke trengte å bekymre meg for å sette henne på kennel igjen. Hun hadde vært en av de enkleste hundene de hadde hatt der, og gikk så fint overens med alle hundene de satte henne sammen med. Det var veldig hyggelig å høre, og jeg regner nesten med at jeg kommer til å sette henne på kennel igjen når jeg skal ut for å reise. Det gikk bra, så sant matmor bare kom over seperasjonsangsten 😉

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s