Godt nyttår, får en vel si?

Jeg er så irritert på hele WordPress at jeg helt har gått i hi hva blogging gjelder. Hver gang jeg har fått ånden over meg og tenkt at «NÅ skal jeg blogge,» så har WordPress kranglet på en eller annen måte. Vurderer veldig sterkt å gå over til Blogspot, men er ikke spesielt glad i den plattformen heller. Om jeg skifter blogg, skal jeg prøve å legge ut en liten notis her, ellers blir det lenket til ny blogg fra hjemmesiden.

Image

Hva har vi gjort siden sist? Ikke stort. Jeg ble slått ut av influensa en uke før jul, og får fremdeles hosteanfall hver gang jeg prøver å anstrenge meg litt. Gøy… Spesielt når vi har så fint vær og jeg helst skulle vært ute på tur i noen timer.

Julen var forøvig fin, den ble tilbragt med familien, og vi spiste mye god mat og hadde det koselig sammen. Nyttårsaften var også kjekk, og Rina insisterte på å være med ut under oppskyting av raketter, det var jo der folkene var, og folk = kos. Det var en del som ble overrasket over den hunden som ikke brydde seg om raketter, ja. Rare tøtten.

Ellers har jeg valgt å ikke legge noen som helst mål for 2013. Ettersom motivasjonen for trening og konkurranser har vært helt på bånn i to år nå, gidder jeg ikke sette mål jeg ikke gjør noe for å oppnå :p Isteden koser vi oss med turer, små treningsøkter både med lydighet og rare triks. Jo, det stikker godt i samvittigheten at jeg ikke utnytter det potensiale som Rina har, og jeg kommer helt sikkert til å angre senere… Vel, vi får se, kanskje får jeg plutselig et kick.

Jeg har en del rare planer på gang, så vi får se hva året bringer 🙂

Image

I dag var jeg med min søster og typen hennes mens de stod på skøyter, og Rina syntes at det var fantastisk gøy å løpe rundt på isen. Hun hadde noen prosjekter hvor hun nesten dyttet de stakkars skøyteløperne overende 😉 Men ettersom hun har sluppet all pelsen sin, ble hun etterhvert ganske kald. Vi får ta en ny skøytedag i morgen. Kanskje tar jeg med kameraet også, sånn at jeg får tatt noen skikkelig bilder. De med mobilen blir ikke spesielt bra.

Rina minnet forresten veldig om denne katten der hun løp rundt og spiste snø:Image

That’s all, folks!

 

Publisert i Uncategorized | 8 kommentarer

Med kenguru i bånd

De siste tre dagene har Rina vært i vesentlig bedre form, så i dag fant jeg ut at det var på tide med en litt lenger tur. Og det falt i god jord hos frøken belger. Vi har hatt et helt nydelig høstvær her i dag. Solen skinte fra skyfrihimmel, og det var deilig temperatur ute. En perfekt dag for å gå tur. Dvs, jeg gikk på tur…mens Rina hoppet på tur. Jeg tror at jeg fikk en ganske god følelse av hvordan det må være å gå på tur med en kenguru i bånd. Hun har definitivt fått energien tilbake, så det er vanskelig å prøve å begrense henne nå.
Hun er ganske tidig, hele hunden. Det er en ferist på den veien vi pleier å gå. Og jeg pleier å løfte henne over (den er for bred til at jeg tar sjansen på at hun hopper uten å skade seg, og porten er for tung til at jeg får den opp). Rina er ingen dum frøken, så hun skjønte fort gangen i dette med feristen. Og har etterhvert utviklet en fin teknikk for å komme opp i armene mine. Saken er at hun nå prøver å hoppe opp i armene mine lenger og lenger fra feristen. I dag begynte hun å sprette ekstra mye rundt 20 meter fra… Jeg ba henne gå pent noen meter til, det får da være måte på service 🙂

Men, denne hunden min var litt ekstra spretten i dag, så det var ikke bare bare å få plukket henne opp. Det var godt at ingen kom forbi akkurat da, for vi så nok litt snåle ut, der Rina drev og hoppet opp mot armene mine og over. Se for dere å prøve å fange den overnevnte kenguruen som spretter opp og ned foran deg.
Vel, det gikk til slutt. Og jeg er overbevist om at hun har lagt på seg siden vi var hos dyrlegen. Da var hun nede i 19,5 kg. Men tror hun har rundet 20 igjen nå. Jeg får meg litt styrketrening på de turene våre. Det ble ingen bilder. Iphonen lå trygt igjen hjemme, ettersom jeg klarte å knuse den sist den fikk være med på tur. Det var 1500 kroner rett i asfalten. Så den får ikke bli med på flere turer før jeg har kjøpt beskyttelsesdeksel 🙂
Kom på at jeg har et ubrukt gavekort til canis.no på 70 kroner som noen kan få.
Legger ut koden her, skriv i gjesteboken dersom du bruker den 🙂
Koden utløper den 26. oktober, om jeg ikke tar helt feil.
Canis gavekort, bruk kode: v9f9e6p5y4

Notis | Postet den by | 2 kommentarer

Oppdatering fra sykestuen…

Nå har Rina begynt på sin fjerde dag med antibiotika, og i går var jeg helt sikker på at jeg så forbedring. Hun virket mye kvikkere, benyttet enhver sjanse til å ta av og løpe som en gal rundt i hagen, i tillegg hadde hun kjempegod appetitt i går og i forgårs. I dag er hun derimot litt tufs. Slapp, litt sutrete, og vil egentlig ikke spise. At hun ikke vil spise er en plage, da hun skal få tabletter to ganger daglig, sammen med mat. Men med litt luring går det seg nok til.

Selvsagt er det et deilig høstvær ute, solen skinner, og temperaturen ligger på rundt 10 grader. Jeg har nå gått inn i en rolig periode med tanke på jobb, og alt ligger perfekt tilrettelagt for lange turer i marken. Men, neida, her står det bare hvile på planen. Sporkurset vi skulle på denne helgen utgikk også, det samme gjelder en treningssamling vi skulle på med folk fra NRH første helgen i november. Så typisk. Det får bli rolige lydighetsøkter inne, også håper jeg at antibiotikaen tar knekken på faenskapet.

Jeg tror forøvrig at smitten kan ha kommet da vi var i Sverige i sommer. Det er vesentlig mindre borrelia i flåtten her på Vestlandet, enn på Østlandet og i Sør-Sverige. Siden vi var langt inne i landet, tenkte jeg ikke over at det var flått der. Så jeg sjekket ikke Rina for flått etter skogsturene, men oppdaget de først da vi kom frem til hytten i Norge. Da hadde de sittet på i rundt et døgn, og det ene bittstedet var litt hovent.

Nei, nå gidder jeg ikke skrive mer :p God helg, og nyt finværet!

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Og der kom svaret…

Den magefølelsen er ikke til å tulle med. Jeg fikk akkurat en telefon fra dyrlegen, borreliatesten var positiv. Så nå venter det en 30 dager lang antibiotikakur for lille Rina.
Og jeg er så glad for at jeg dro til dyrlegen, selv om jeg følte meg teit som kom dit med en logrende, hoppende hund og sa: «Noe er galt.»
Stakkars Rina skal skjemmes bort etter noter nå, også håper vi på at hun blir helt frisk og fin igjen.

Publisert i Uncategorized | 4 kommentarer

Hva feiler det Rina?

Gah…. Har akkurat brukt en fin sum hos dyrlegen for å finne ut hva som er galt med dyret. Tennene ble sjekket, renset og erklært hele, friske og fine (hypokondermatmor puster litt lettet ut). I følge dyrlegen hadde hun lite tannstein, så da kan jeg slutte å bekymre meg for det.
Men det er noe som ikke er helt som det skal. Det store spørsmålet er: Hva er galt?

Kanskje noen har tips til ting å få sjekket, om hun fortsetter å være merkelig. Symptomene er nemlig diffuse, kanskje innbiller jeg meg bare ting. Eller kanskje er Rina bare lei av at jeg jobber for mye? I løpet av den siste måneden-halvannen har Rina gått ned nærmere 2 kilo, fra 21,3 til 19,5. Riktignok har det vært et lite fôrbytte inne i bildet, da dyrebutikken ikke hadde det vanlige høyenergifôret hennes. Men det varte bare en liten uke.
I tillegg drikker hun mindre enn vanlig, og tisser sjeldnere.
Det som gjorde meg ekstra bekymret, var da hun begynte å pipe/sutre. I flere dager gikk hun rundt og sutret mye. Det var ikke langt ifra at jeg dro inn til dyrlegen natt til søndag, ettersom det er ca 7 uker siden Rina hadde løpetid, og matmor selvsagt så for seg livmorbetennelse. Det som holdt meg tilbake, var at Rina virker fornøyd. Hun løper, hopper, logrer og er sitt vanlige jeg, bortsett fra sutringen og at hun spiser/drikker dårlig.

Dyrlegen sjekket henne i alle ender, og tok blodprøver. Livmorbetennelse er det ikke. Blodverdiene var innenfor normalen, men hvite blodceller var i grenseland. I tillegg hadde hun litt feber. Ingenting av dette gir grunn til bekymring, men…
Ettersom Rina har hatt en del flåttbitt, tok dyrlegen en borreliatest, og de skulle ringe dersom denne ga utslag. Ellers får jeg bare se det an.
Det burde jo være positivt at ingenting galt ble funnet, men det hjelper ikke når magefølelsen sier at noe ikke er helt som det skal. Selv om jeg kanskje er «litt» hypokonder på Rinas vegne :p
Jaja, solen skinner, og jeg har faktisk lite å gjøre på jobb! Så jeg og Trilledyret skal ut for å nyte finværet.

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Den som hadde hatt flere timer i døgnet…

Jeg har dårlig samvittighet for det ene og det andre for tiden. På grunn av ekstremt store arbeidsmengder (lurer virkelig på om alle de andre har sluttet å jobbe :x), har jeg minimalt med tid til det lille trilledyret mitt. At Rina er supersnill og har verdens beste tålmodighet bedrer ikke saken. Hun er bare overlykkelig over hver minste oppmerksomhet og den tid hun får. Og mens jeg jobber, ligger hun og sover eller leker med lekene sine. Det frister veldig å bare gi f*** i jobbingen, og heller dra på lang tur eller trening med henne.

Ikke har jeg hatt tid til å komme meg til dyrlegen med henne heller. Jeg krysser fingrene for at morgendagen blir mindre hektisk, sånn at vi får sjekket den tannen. Tror jeg har skrevet det før, men jeg skriver det igjen: Ikke finn på å starte eget fima :p
Jeg har hatt noen bittesmå treningsøkter med henne, og nå begynner jeg å se veldig stor fremgang både på avstandskommandering og neseprøve! Flinkeste trilledyret, hun har virkelig tatt poenget med å sette og legge seg bakover fra stå. Og jeg har funnet ut at den beste belønninger for avstandskommanderingen er et pipedyr som jeg kaster til henne. Flink, flink, flink hund!

Og hver gang jeg finner frem neseprøvene, går halen i hundre. Hun har blitt veldig sikker på å finne riktig neseprøve når de er i glass, og de få gangene jeg har prøvd å legge neseprøvene på gulvet, så har hun også vært sikker, og latt være å løfte på de andre pinnene.

Apropos flinke hunder, en av Rinas søstre, JVV-09 Tendance Bisou har vært i lydighetsringen igjen. Det er ikke lenge siden de debuterte (mai/juni, om jeg ikke husker feil) med opprykk. Og nå har de debutert i åpen klasse lydighet i Finland (tilsvarer norsk klasse 2) med opprykk til høyere klasse (klasse 3) 😀 Flinke jenter! Dermed er tre av de seks jentene i B-kullet i klasse 3.

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Trist nyhet…

Image

C.I.E. BALTW-08 BH Valkohampaan Onyxie (Fauna)
4.4.2002 – 31.8.2012
(Bilde lånt fra Hanna Penttinen, kennel Tendance)

Fredag fikk jeg den triste nyheten om at Rinas vakre, snille og kloke mamma gikk bort så alt for tidlig. Hun var på tur med eier og andre hunder, da hun kom ut for en ulykke og knakk en fot. Selv om Fauna var en sprek og ungdommelig jente, så orket ikke eieren hennes tanken på å la henne gjennomgå operasjon og flere måneder i bur, og hun ble avlivet i samråd med veterinærer.
Jeg fikk aldri møtt Fauna, noe jeg er utrolig lei meg for. Jeg hadde store planer om å reise til Finland for å hilse på henne og hennes eier, Hanna, Rinas oppdretter. Men nå er den sjansen borte. Ut fra uttallige e-poster frem og tilbake med Hanna, høres det ut som om Rina har veldig mye av sin personlighet fra Fauna. En klokhet, og en evne til å alltid vite hva eierne tenker, gjerne før de vet det selv. Og jeg synes så fryktelig synd på Hanna og familien som mistet Fauna så brått.

Jeg er også så takknemlig for at jeg har fått muligheten til å ha to av Faunas døtre, de har begge vært veldig spesielle, perfekte for meg på hver sin måte. Nå løper Fauna fritt med sin ville datter Wildah, aka Sari. Heldigvis har vi 20 herlige hunder etter henne, fordelt på tre kull. Jeg har kontakt med eierne til de fleste av disse valpene, og alle har det samme å si om sine hunder: De kunne ikke blitt mer fornøyd.

Noen gjør det bra i agility, noen i bruks (både i spor og rundering), noen på lydighetsbanen, og med 2 JVV-valper fra to forskjellige kull, en Finsk Vinner fra 2011, valper med cert fra både det ene og andre landet, og en sønn som har en tittelrekke lang som et vondt år. De som har gjennomført karaktertester/FA-er, har også bestått med glans. De har virkelig bevist at de er gode all-around-hunder, og er det trygt å si at Fauna har bidratt veldig positivt i avlen. Det beste er jo at alle hundene lever som velfungerende familiehunder, noe Fauna først og fremst også var. Og jeg måtte felle noen tårer da Hanna fortalte at datteren på 3 gråt seg i søvn første natten, og måtte få ha et bilde av Fauna med seg i sengen ❤
Nå skal jeg klemme enda litt mer på hunden min, og virkelig sette pris på at hun er her.

I litt andre nytt, så kan det hende at de to neste lydighetsstevnene utgår for vår de. Jeg oppdaget nemlig noe som kan være et hull i en av Rinas tenner, så nå må jeg få henne til dyrlegen (håper å få time alt på mandag), for å sjekke den, og evt få gjort noe. Til jeg vet noe mer om tannen, skal hun slippe alt av apportering. Nå har ikke Rina vist noe tegn til smerte, og hun apporterer jo som en gal, men jeg vil absolutt ikke risikere den apporteringsgleden og tannen. Så vi får se hva dommen fra en dyrlege blir. Kryss fingrene for at jeg har sett feil!

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Bilder fra lydighetsstevnet

Jippi, fikk bilder av snille Ingrid som var publikum på stevnet i helgen med sine kjekke gronnis-gutter, Tahlly og Neo. Jeg blir så glad når jeg får bilder av lille dyret mitt, siden jeg sjelden får tatt noen selv 😀 Første bilde er tatt av en meget fornøyd frøken etter stevnet i dag. Rina lekte tiggedyr, snuste seg frem til folks pølselommer, og stilte seg opp med følgende blikk (noe få klarer å motstå).Image

Neste er bevis på at Rina går alt for langt fremme. Men kontakten var det iallfall ingenting å si på. Heller at hun er på og langt fremme, enn at hun surrer rundt bak meg som i går.

Image

Og vi har litt å jobbe med når det gjelder utgangsstilling på morsomme ting, som apportering… Er hun klar, eller er hun klar? :p

Image

Og, herlighet som jeg har kranglet med wordpress for å legge ut bildene. Var like før jeg ga opp.

Uansett, tusen takk, Ingrid Aasgard for bildene! Og jeg lover at dette er dagens siste blogginnlegg 😉

Publisert i Uncategorized | 4 kommentarer

Lydighetsstevne dag to

Sånn skal fellesdekken se ut, Rina. Fellessitt er noe helt annet :pImage

Da var NHKs høststevne over for denne gang. Det var et veldig trivelig stevne, med bare kjekke folk. Lydighetsmiljøet i Bergen er kanskje lite, men det er en fin gjeng. I dag skinte solen, og selv om det var noe kaldt, så ble det en veldig fin dag. Resultatene var for vår del så som så. Men jeg er veldig fornøyd med at Rina fungerte mye bedre i ringen i dag enn i går. I dag tok jeg meg tid til å leke henne litt opp, og jeg tror det hjalp. Hun er vanligvis ikke en hund som må gires opp, men ting har forandret seg etter det lange konkurranseoppholdet. Slik så øvelsene ut i dag:

  • Fellessitt – 10 – Det kan hun. Nesten alt for godt :p
  • Fellesdekk – 0 – Satte seg opp idet jeg forsvant ut av syne, igjen. Som sagt, hun er steike god på fellessitt.
  • Fri ved foten – 8 – Begynte dårlig, og springmarsjen, som var helt i begynnelsen, var elendig. Men så kom frøkenen på nett, og på tross av litt rot fra min side, så var jeg veldig fornøyd med siste halvdel av øvelsen.
  • Sitt under marsj – 8,5 – I dag kommanderte jeg riktig, og da satte hun seg. Er usikker på hva det ble trukket for.
  • Innkalling – 8,5 – Litt dårlig tempo inn mot dekken, og litt treig neddekk i forhold til i går.
  • Rute – 8 – Jøss, vi fikk poeng her jo! Rina løp ut, var usikker i ståen. Satte seg første gang jeg kommanderte dekk, også la hun seg. Innkomsten tror jeg var fin.
  • Apportering over hinder – 0 – Hjelpes… At alle timene med apportkasting ikke skulle holde når det teller?! Ikke bare kastet jeg apporten rimelig kort, men den havnet i tillegg langt ute til venstre. Så Rina vurderte ikke å hoppe over hinderet for å hente den. Helt min feil. Gjett hvem som skal øve mer på å kaste…
  • Metallapport – 9 – Nok en gang måtte jeg få omkast, fordi jeg kastet apporten alt for kort på første forsøk. Håpløst. Rina gjorde jobben sin, holdt litt løst rundt apporten under innkomst, men ellers bra.
  • Neseprøve – 5 – At vi fikk karakter her i det hele tatt overrasket meg. Hjelpes for et kaos. Rina rotet rundt, løftet feil pinne, plukket riktig, slapp den, plukket den igjen, og kom til slutt inn med den rette.
  • Avstand – 5 – Nok et kaos, men denne gangen var det veldig mye min feil. Jeg kommanderte dekk på en stå, og rotet ellers med kommanderingene mine. Rina flyttet seg ca en hel hundelengde. Vi har en stor jobb foran oss….
  • Helhet – 8,5 – Mye bra, og dommer liker Rinas tempo og engasjement. Det blir bare litt kaotisk innimellom, spesielt når fører er litt surrete :p

Jaja, vi skal trene mye frem mot neste stevne, og håper på forbedring av både fri ved foten, neseprøve og avstand. Fellesdekken vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med. Mengdetrening, og kanskje få noen til å kommandere henne i dekk igjen om hun setter seg opp? *tygge* Vi får se. Konklusjonen etter helgen er iallfall at motivasjon og glede over å trene og konkurrere i lydighet er tilbake 😀 Gleder meg til neste stevne! Rina ligger alt på lading:

Image

Publisert i Uncategorized | 6 kommentarer

1. dag på NHKs stevne

Da kom vi oss endelig i ringen igjen, for første gang på over 1 år. Og det var lett å se at vi var litt rustne, både jeg og Rina. Vi hadde begge noen kreative løsninger på fri ved foten, som til tider var skikkelig elendig. Og det ble totalt tre nuller, men vi endte opp med å ha det gøy i ringen. Det var målet for dagen, så jeg er veldig fornøyd. Værgudene var ikke helt på vår side, det regnet til dels godt. Så jeg tok ikke med kamera. I morgen/dag er det meldt sol, så da håper jeg å få litt på film 🙂

Siden vi skal i ilden igjen i morgen, og det alt er sent på natt, tar jeg bare en kjapp oppsummering.

Dommer for begge dager er Ann-Christin Sjøtun:

  • Fellessitt – 10. Ikke noe å si på den, så Rina tok liksågodt en ønskereprise…
  • Fellesdekk – 0. Men det var en veldig fin fellessitt med skjult fører :p Hun satte seg (som vanlig) opp like før jeg forsvant bak teltet. Har jeg sagt at jeg hater den øvelsen?
  • Fri ved fot – 7,5. kreative løsninger fra oss begge. Jeg er rusten på å bli kommandert, og gjorde rare ting *fnise* Rina var delvis helt på bærtur, eller spasertur. Men noen steder glimtet hun til.
  • Sitt under marsj – 0. Men det var et veldig nydelig ståmoment. Jeg kommanderte feil, og tenkte det akkurat i det jeg kommanderte, kanskje husker jeg å gjøre min jobb i morgen?
  • Innkalling med dekk – 9,5. Det var en av de fineste innkallingene Rina har hatt, tror jeg. Utrolig flott dekkmoment. Kjempefornøyd!
  • Rute – 0. Nydelig fart ut til ruten, stoppet langt bak i ruten. Men da jeg kommanderte «dekk,» begynte hun å lete etter belønningen sin bak ruten. Prøvde å kommandere henne inn igjen, men hun endte med å legge seg i forkant av ruten etter noen kommandoer fra meg. Med trening tror jeg dette kan bli en veldig fin øvelse. Rina gjorde sitt beste med det treningsgrunnlaget vi har, jeg synes hun var flink, selv om det ble en smultring 🙂
  • Apport over hinder – 9. Fint kast av meg. Nydelig tempo ut, nydelig tempo tilbake. Men litt tygg på apporten og dårlig innsitt.
  • Metallapport – 9,5. Jeg har jo skrevet om alle mine timer med trening på apportkasting. Og her fikk publikum se hvorfor jeg måtte trene. Første kast var så elendig at jeg fikk apporten tilbake og kastet på nytt. Andre kast var nydelig, hihi, og Rina gjorde virkelig jobben sin! Hun er god på apportering, hihi.
  • Neseprøve – 7. Jeg er overrasket over at vi fikk karakter. Det hadde jeg ikke trodd i forkant, pga Rinas apporteringslyst. Hun løp raskt ut, begynte søket fra høyre, plukket opp pinne nr. 2 fra høyre, slapp den, søkte videre, gikk tilbake, plukket opp pinne nr. 2 igjen. Slapp, også plukket hun den og kom inn. Det var riktig pinne, men hun er usikker i søket. Igjen, hun gjør så godt hun kan med den treningen hun har fått. Flink hund ❤
  • Avstand – 6,5. Som forventet ble det mye fremdrift her. Vi har omtrent ikke trent med full avstand, og jeg jobber sakte mot å få inn en fin øvelse. Så det vil ta tid før denne er på plass. I tillegg reiste hun seg i stå isteden for opp i sitt på første kommandering.
  • Helehet – 8,5. Jupp, vi er rustne, men glimter til innimellom. Men det ble en gøy dag i ringen 😀

Jeg ble intervjuet av en lokalavis idet vi kom ut av ringen. Jeg var ikke helt forberedt på det, så aner egentlig ikke hva jeg svarte *fnise* Det blir spennende å se om de skriver noe, og jeg tror fotografen fikk tatt en del bilder mens vi gikk. Håper de legges ut på nett, slik at jeg kan dele de med dere 🙂

Nå må vi bare fortsette å trene og stille på stevner, så blir det nok bra 🙂 Det var iallfall kjempetrivelig å se alle kjente igjen. Fint arrangement av NHK, og fineste folkene som stilte opp, heiet og oppmuntret oss. Tusen takk for at dere var med på å gjøre det til en veldig positiv opplevelse! Konkurransenever 0, jeg 1!

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar