Konkurranse, dag 2 + Treningsplan!

Image

Sånn (bilde over) ser det ut når Therese ikke husker forskjell mellom høyre og venstre. Vi har konkurrert i dag også, samme dommer og sted som i går. Og samme veldig fine forhold. Det ble ikke stort å skryte av for vår del, i dag ble til og med apportopptaket dårlig. Men vi fikk med oss en herlig 10-er på innkalling med dekk. Den reddet virkelig dagen, spesielt ettersom dommeren ikke er av de som deler ut 10-ere i øst og vest 😀 (Ps. Jeg liker sånne dommere, det er ikke gøy å få en ufortjent 10-er.)
Kjempefornøyd. Resten skal jeg skrive mer om i morgen. Kritikkskjemaet ligger i bilen, og jeg nekter å reise meg fra sofaen akkurat nå :p

Nå over til noe mye viktigere, nemlig en treningsplan for tiden fremover. Dette må vi jobbe med:

  • Fellessitt/Fellesdekk – Gå helt tilbake til start, og trene bli = låste labber. Rina har blitt fæl til å trippe, og vi må rett og slett forkusere på ro og konsentrasjon. Så får vi bygge videre på det derfra.
  • Fri ved fot – Gå flere lange, rette strekk. Jeg har fokusert på posisjon og vendinger, men det hjelper ikke å ha fine vendinger når hunden faller helt ut ellers… Konsentrasjonen og fokuset må tilbake på vanlig (kjedelig) marsj.
  • Sitt under marsj – Selve sittmomentet er bra, vanligvis til en 9-er, kanskje også 10. Men det hjelper lite når Rina flytter på labbene idet jeg går rundt henne. En så liten ting ødelegger en ellers fin øvelse. Igjen, jobbe med konsentrasjon og ro.
  • Innkalling – vedlike holde den fine innkallingen, og fortsette å trene mye med avstandsbelønning bak for å holde tempoet nede.
  • Rute – Prøve å bruke musematte som retningsgiver isteden for å bruke leke i bakkant. Rina blir for opphengt i å lete etter leken, og glemmer helt å stoppe. I tillegg må vi jobbe med ro/bli i stå-momentet.
  • Apport over hinder – All jobbing med apportopptak og avlevering har fått frem tygging. Så nå skal vi jobbe med å løpe med apport, uten å tygge.
  • Metallapport – Jobbe med å sitte i ro mens jeg kaster ut apporten. Kaste ut, og belønne, også gir vi blaffen i hele apporten :p Rina trenger kanskje ikke mer apporttrening på en stund.
  • Neseprøve – Trene neseprøve på glass i kombinasjon med apporteringen for å få overført søket hun kan til konkurransesituasjon. Hun tygger riktignok litt på neseprøvene, men tror ikke at jeg skal jobbe noe med den apporteringsdelen av øvelsen før søket er 100%.
  • Avstand – Dette blir virkelig en «hjemme i stuen øvelse» for en stund. Går helt tilbake til start for å jobbe inn helt låste bakbein.
  • Helhet – Fokusere på ro, og få trent mye og ofte, spesielt med forstyrrelser. I tillegg må jeg fokusere på min del av jobben (lære forskjell på høyre/venstre :p) og trene flere øvelser på rad uten belønning. I dag ble Rina frustrert over at belønningen ikke kom, og holdt på å bygge seg opp i stress.
  • Føre treningsdagbok, og lage treningsplan for hver økt.
Reklamer
Publisert i Bilder, Konkurranse, Lydighet, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Vi har konkurrert!

Ikke at resultatet var stort å skryte av, men det er et steg i riktig retning. Og, jeg begynner med det som gledet meg mest. Se på dette apportopptaket:

Image

Fotograf var snilleste Ingrid.

Jeg forventer ikke at dere husker det, men i klasse 2 ble apportopptakene et stort problem, enkelte ganger trillet hund og apport bortover i salig fornøyelse. Og sånt får man trekk for, mye trekk! Dette bilde minnet meg på nettopp det, og på alle øktene på stuegulvet hvor vi kun har jobbet med apportopptak. Treningen har virket!!!
Jeg lar det være en liten påminning til meg selv, for det så ganske mørkt ut en stund, men i dag fikk vi skryt for fine opptak, både på treapport og metall. Da må det jo bety at det er håp for resten?

Vi fikk også karret oss til to 9-ere i dag. Ene var for sitt under marsj (trekk for litt treig nedsitt) og den andre for innkalling med dekk (ønsket litt raskere neddekk). Dommer var forøvrig Jan Odd-Geir Sørmarken. En kjempetrivelig dommer.

Dagens store sorg var fellessitten. Her var Rina tydelig usikker, og la seg ned etter rundt halvgått tid. Ikke nok med det, hun trippet i tillegg før hun la seg ned. Veldig surt, for dette var en 10-er-øvelse tidligere.
Smultring nummer to fikk vi (som forventet) på fellesdekken. Her satte hun seg opp… Skal jeg bytte kommando på de to øvelsene? :p
Og den tredje nullen kom på ruten. Her rotet jeg, så den tar jeg helt på min kappe. Rina løp fint ut, og langt ut. Jeg stoppet henne ikke i tide, så hun endte utenfor med bakbeina. Også prøvde jeg å dirigere henne inn i ruta isteden for å legge henne ned. Jaja, man lærer så lenge man lever 🙂

På fri ved foten fikk vi en fin-fin 6-er… Rina føltes rett og slett ikke helt med i dag, og jeg følte behovet for å dra henne med. Opprykk kunne vi uansett se langt etter, så jeg valgte å bruke mange dobbeltkommandoer istedenfor å la henne falle helt bort. De gangene hun var på, var hun veldig med. Så det er enten eller, men jeg liker ikke å føle at jeg mister hunden.

Apport over hinder fikk vi 7,5 på. Hun hadde nydelig fart ut, flott opptak, nydelig fart tilbake, fin avlering…men «tygger» på apporten. Det er ikke direkte kjeksing, men hun skifter grep flere ganger. Dette er noe som har dukket opp etter all fokusen på opptak og avlevering, så jeg håper at litt apporttrening uten avlevering vil hjelpe.

Metallapport – 8,5. Rina er som alltid veldig klar for å apportere, og hun holdt på å tjuvstarte da jeg kastet ut apporten. Ellers var det både fin fart, fint opptak og fin avlevering. Rina hadde rett og slett lopper i blodet i dag :p

Neseprøve – 6. Jeg ble overrasket over at vi klarte å få poeng her. Etter to apporteringsøvelser er det nemlig veldig vanskelig å slå på nesen, så vanligvis pleier hun å bare plukke første og beste neseprøve. Men i dag løp hun ut (i ekte Rina-tempo), snuste litt, plukket en pinne (den rette, tror jeg), slapp den, plukket en annen, slapp den, plukket enda en annen, og valgte til slutt riktig. M.a.o. var det mye rot ute med neseprøvene, men jeg er veldig fornøyd med at hun faktisk klarte å koble på nesen. Vi har akkurat begynt å jobbe målrettet for å få orden på dette, og det bærer allerede frukter 🙂

Avstand – 6. I tillegg til litt fremdrift, måtte jeg ha to dobbeltkommandoer, så da forsvant poengene fort. Rina er litt som matmor, ting skal skje fort, uten å alltid tenke over hva man gjør *kremt* Uten dobbeltkommandoene ville jeg faktisk være godt fornøyd med den øvelsen. Den er på ingen måte perfekt, men den kommer seg!

Helhet – På arket står det 7, men jeg er ganske sikker på at dommer sa 7,5. Ikke at det betyr noe :p Det er iallfall nok å jobbe med, men jeg har en liten plan og en dose motivasjon. Så kanskje det blir bedre til neste gang?

Så, noen bilder. Fotograf var Ingrid:
Image
Det sorte dyret kan ligge, iallfall en liten stund… Men hun ligger veldig høyt, så nå skal prosjekt flatdekk settes igang.

164245_10151624665670420_640798075_n[1]Fri ved fot, et øyeblikk hvor hun var med. Hun gikk litt langt fremme, men heller det enn at hun faller ut.

«My precious!» Rina kan minne litt om Gollum når det gjelder ting som kan apporteres.

Publisert i Bilder, Hundetrening, Konkurranse, Lydighet, Uncategorized | 2 kommentarer

Hold dere fast!

 

Image

I’ve got news for you 🙂
Ikke bare blogger jeg, men jeg har faktisk litt lydighetsnytt å komme med.

Jeg har meldt oss på lydighetskurs…og nå skal jeg sjekke terminlisten for å finne stevner. Akkurat nå gleder jeg meg noe helt vanvittig til å gå på kurs, og den følelsen er det lenge siden jeg har hatt. Men ta det med ro, det er sikkert bare forbigående galskap :p

Kurset begynner ikke før i april, så nå må jeg og Rina faktisk trene litt, slik at jeg får en oversikt over hvilke problemer vi må jobbe med. Det morsomme med treningspauser er at man aldri vet hvordan ting fungerer når man begynner å trene igjen. Ting som før var et problem, kan plutselig ha løst seg av å ligge litt på hvil. Og ting som satt helt perfekt kan falle ut.

Jeg driver daglig med en slags fri ved fot-lek, hvor jeg plutselig stiller meg opp, klar for å gå fvf. Rina elsker denne leken, og hun raser alltid inn på plass (mer eller mindre skjevt). Også går jeg akkurat dit jeg føler for: Fremover, bakover, noen runder rundt meg selv, osv. Og jeg varierer tempoet. Egentlig gjør jeg mitt beste for å få Rina ut av posisjon. Hun har blitt veldig flink til å lese meg, så det skal mye til for å vippe henne av pinnen nå 🙂

I tillegg holder vi litt på med neseprøver på glass, men det er virkelig noe som kortslutter i hodet til Rina så snart pinnene ligger fritt på bakken – alle må plukkes! Med Sari syntes jeg apportering var veldig vanskelig å få til, og jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle få motsatt problem med neste hund. Vel, det er nok gjerne slik. Man lærer av feilene man gjorde med én hund, og tenker: «Det problemer skal jeg iallfall IKKE få med neste hund.» Også tar man det litt for langt andre veien.

Hva har vi ellers trent på? *tenke*
Jo, prøvde litt innkalling med dekk her en dag, og det fungerte fortsatt. Og vi har trent litt på avstandskommandering. I tillegg har jeg blitt flinkere til å legge Rina i dekk og gå fra litt. Jeg husker nemlig at jeg stadig ba henne sitte og bli som valp, det var litt med tanke på fellessitt, og litt fordi det er praktisk å kunne be hunden sitte og bli i ulike situasjoner. Og hun er jo flink på fellessitt. Så kanskje litt mer dekk og bli på en daglig basis vil hjelpe på fellesdekkproblemer.

Rina ser forøvrig ikke problemet:

Image

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , | 4 kommentarer

Godt nyttår, får en vel si?

Jeg er så irritert på hele WordPress at jeg helt har gått i hi hva blogging gjelder. Hver gang jeg har fått ånden over meg og tenkt at «NÅ skal jeg blogge,» så har WordPress kranglet på en eller annen måte. Vurderer veldig sterkt å gå over til Blogspot, men er ikke spesielt glad i den plattformen heller. Om jeg skifter blogg, skal jeg prøve å legge ut en liten notis her, ellers blir det lenket til ny blogg fra hjemmesiden.

Image

Hva har vi gjort siden sist? Ikke stort. Jeg ble slått ut av influensa en uke før jul, og får fremdeles hosteanfall hver gang jeg prøver å anstrenge meg litt. Gøy… Spesielt når vi har så fint vær og jeg helst skulle vært ute på tur i noen timer.

Julen var forøvig fin, den ble tilbragt med familien, og vi spiste mye god mat og hadde det koselig sammen. Nyttårsaften var også kjekk, og Rina insisterte på å være med ut under oppskyting av raketter, det var jo der folkene var, og folk = kos. Det var en del som ble overrasket over den hunden som ikke brydde seg om raketter, ja. Rare tøtten.

Ellers har jeg valgt å ikke legge noen som helst mål for 2013. Ettersom motivasjonen for trening og konkurranser har vært helt på bånn i to år nå, gidder jeg ikke sette mål jeg ikke gjør noe for å oppnå :p Isteden koser vi oss med turer, små treningsøkter både med lydighet og rare triks. Jo, det stikker godt i samvittigheten at jeg ikke utnytter det potensiale som Rina har, og jeg kommer helt sikkert til å angre senere… Vel, vi får se, kanskje får jeg plutselig et kick.

Jeg har en del rare planer på gang, så vi får se hva året bringer 🙂

Image

I dag var jeg med min søster og typen hennes mens de stod på skøyter, og Rina syntes at det var fantastisk gøy å løpe rundt på isen. Hun hadde noen prosjekter hvor hun nesten dyttet de stakkars skøyteløperne overende 😉 Men ettersom hun har sluppet all pelsen sin, ble hun etterhvert ganske kald. Vi får ta en ny skøytedag i morgen. Kanskje tar jeg med kameraet også, sånn at jeg får tatt noen skikkelig bilder. De med mobilen blir ikke spesielt bra.

Rina minnet forresten veldig om denne katten der hun løp rundt og spiste snø:Image

That’s all, folks!

 

Publisert i Uncategorized | 8 kommentarer

Med kenguru i bånd

De siste tre dagene har Rina vært i vesentlig bedre form, så i dag fant jeg ut at det var på tide med en litt lenger tur. Og det falt i god jord hos frøken belger. Vi har hatt et helt nydelig høstvær her i dag. Solen skinte fra skyfrihimmel, og det var deilig temperatur ute. En perfekt dag for å gå tur. Dvs, jeg gikk på tur…mens Rina hoppet på tur. Jeg tror at jeg fikk en ganske god følelse av hvordan det må være å gå på tur med en kenguru i bånd. Hun har definitivt fått energien tilbake, så det er vanskelig å prøve å begrense henne nå.
Hun er ganske tidig, hele hunden. Det er en ferist på den veien vi pleier å gå. Og jeg pleier å løfte henne over (den er for bred til at jeg tar sjansen på at hun hopper uten å skade seg, og porten er for tung til at jeg får den opp). Rina er ingen dum frøken, så hun skjønte fort gangen i dette med feristen. Og har etterhvert utviklet en fin teknikk for å komme opp i armene mine. Saken er at hun nå prøver å hoppe opp i armene mine lenger og lenger fra feristen. I dag begynte hun å sprette ekstra mye rundt 20 meter fra… Jeg ba henne gå pent noen meter til, det får da være måte på service 🙂

Men, denne hunden min var litt ekstra spretten i dag, så det var ikke bare bare å få plukket henne opp. Det var godt at ingen kom forbi akkurat da, for vi så nok litt snåle ut, der Rina drev og hoppet opp mot armene mine og over. Se for dere å prøve å fange den overnevnte kenguruen som spretter opp og ned foran deg.
Vel, det gikk til slutt. Og jeg er overbevist om at hun har lagt på seg siden vi var hos dyrlegen. Da var hun nede i 19,5 kg. Men tror hun har rundet 20 igjen nå. Jeg får meg litt styrketrening på de turene våre. Det ble ingen bilder. Iphonen lå trygt igjen hjemme, ettersom jeg klarte å knuse den sist den fikk være med på tur. Det var 1500 kroner rett i asfalten. Så den får ikke bli med på flere turer før jeg har kjøpt beskyttelsesdeksel 🙂
Kom på at jeg har et ubrukt gavekort til canis.no på 70 kroner som noen kan få.
Legger ut koden her, skriv i gjesteboken dersom du bruker den 🙂
Koden utløper den 26. oktober, om jeg ikke tar helt feil.
Canis gavekort, bruk kode: v9f9e6p5y4

Notis | Postet den by | 2 kommentarer

Oppdatering fra sykestuen…

Nå har Rina begynt på sin fjerde dag med antibiotika, og i går var jeg helt sikker på at jeg så forbedring. Hun virket mye kvikkere, benyttet enhver sjanse til å ta av og løpe som en gal rundt i hagen, i tillegg hadde hun kjempegod appetitt i går og i forgårs. I dag er hun derimot litt tufs. Slapp, litt sutrete, og vil egentlig ikke spise. At hun ikke vil spise er en plage, da hun skal få tabletter to ganger daglig, sammen med mat. Men med litt luring går det seg nok til.

Selvsagt er det et deilig høstvær ute, solen skinner, og temperaturen ligger på rundt 10 grader. Jeg har nå gått inn i en rolig periode med tanke på jobb, og alt ligger perfekt tilrettelagt for lange turer i marken. Men, neida, her står det bare hvile på planen. Sporkurset vi skulle på denne helgen utgikk også, det samme gjelder en treningssamling vi skulle på med folk fra NRH første helgen i november. Så typisk. Det får bli rolige lydighetsøkter inne, også håper jeg at antibiotikaen tar knekken på faenskapet.

Jeg tror forøvrig at smitten kan ha kommet da vi var i Sverige i sommer. Det er vesentlig mindre borrelia i flåtten her på Vestlandet, enn på Østlandet og i Sør-Sverige. Siden vi var langt inne i landet, tenkte jeg ikke over at det var flått der. Så jeg sjekket ikke Rina for flått etter skogsturene, men oppdaget de først da vi kom frem til hytten i Norge. Da hadde de sittet på i rundt et døgn, og det ene bittstedet var litt hovent.

Nei, nå gidder jeg ikke skrive mer :p God helg, og nyt finværet!

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Og der kom svaret…

Den magefølelsen er ikke til å tulle med. Jeg fikk akkurat en telefon fra dyrlegen, borreliatesten var positiv. Så nå venter det en 30 dager lang antibiotikakur for lille Rina.
Og jeg er så glad for at jeg dro til dyrlegen, selv om jeg følte meg teit som kom dit med en logrende, hoppende hund og sa: «Noe er galt.»
Stakkars Rina skal skjemmes bort etter noter nå, også håper vi på at hun blir helt frisk og fin igjen.

Publisert i Uncategorized | 4 kommentarer