Funksjonsanalyse og lp-kurs

Skal vi seeee…. Hvor skal jeg begynne? Egentlig burde jeg begynt å skrive om treningen vi hadde i Fjellangerhallen for en stund siden. Eller om den uoffisielle konkurransen vi skulle på, men som jeg ikke nådde pga jobb. Men jeg orker ikke :p
Nå sitter jeg her, midt på natten. Sovnet nemlig før klokken 21 lørdag kveld, etter en slitsom dag for både hund og fører, og våknet nå igjen klokken halv tre. Praktisk 😀 Siden resten av verden enten er fulle eller sover, sitter jeg her med bloggen.

En gang i vår, da terminlistene for prøver ble lagt ut, meldte jeg Rina på funksjonsanalyse hos schäferklubben i Bergen. Det gikk litt i glemmeboken, og da jeg ble spurt om jeg ville delta på lydighetskurs med Hege Johnsen som instruktør, svarte jeg selvsagt ja, uten å tenke meg om. Og vips, så hadde man plutselig mye å gjøre denne helgen *ler*

Fredag begynte vi med teori på lydighetskurset. Hege er jo et belgermenneske, selv om hun ikke har belger for tiden, så det er ekstra kjekt å gå kurs for henne. Hun kjenner disse rare hundene så godt. Og det er ikke uten grunn at hun har havnet på landslaget, hun er full av gode ideer. Så allerede fredagen kjente jeg at: «Ja, nå, nå begynner motivasjon og konkurranselyst endelig å komme tilbake.» Dere som kjenner meg, vet jo hvordan jeg har slitt med konkurransenerver i år: Meldt på stevne – ikke møtt, meldt på stevne – ikke møtt… Jeg er flau, men samtidig klarer jeg ikke å stille når jeg ikke får sove et par netter i forkant av stevner. Og det ville være helt feil for meg å stille når jeg ikke eier konsentrasjon. Det ville rett og slett være urettferdig mot Rina.

Og Hege klarte ganske raskt å finne roten til problemet. Vel, det er primært to røtter. Den ene er at jeg rett og slett er nødt til å jevnlig stille på stevner for å holde på godfølelsen. Det så jeg jo veldig godt i fjor. Da var jeg flink, stilte ofte, og nervene var under kontroll. Problem nummer to er litt verre. Etter veldig mange positive og hyggelige tilbakemeldinger (som jeg setter utrolig stor pris på, misforstå meg rett her :D), gikk jeg fra å ha gått stevner for å ha det gøy med min hund, helt uten noen form for forventninger, til å føle at «oi, nå snakker folk om oss, og de venter sikkert at vi skal være sååå flinke når vi kommer inn i ringe. Tenk om jeg tabber meg helt ut, og det blir den fiaskoen.» På en måte følte jeg at andres forventninger til oss ble skyhøye i forhold til hva jeg selv har som mål. Ja, jeg tenker for mye *fnis* og jeg må rett og slett ta meg sammen, glemme litt av perfeksjonismen og flink-pike-syndromet, og finne tilbake boblen min. Jeg må lære å stenge alle ute når jeg går lydighet, og bare fokusere på min jobb, og min hund. Ingen veldig lett oppgave, men jeg håper at vi kommer i mål. Og, nå tenker jeg å melde på stevnet på Stord, der skal jeg gå helt uten andre mål enn å stille til start og å prøve å fungere.

Puh… dette blir et langt innlegg. Sånn er det når man sitter oppe midt på natten, egentlig er trøtt, og har fått i seg alt for mye sukker 😀

Ok, tilbake til fredagen. Hva mer fortalte Hege…? Noen stikkord er kontrollert kaos, husk å trene presisjon og ro. Ha en plan for hvordan hver øvelse skal se ut, og prøv å finne ut hvordan man kommer dit. Tenk gjennom hver trening, hva gikk galt, hvorfor gikk det galt. Hva gikk bra, hvorfor gikk det bra? Hva ønsker jeg for neste trening? Husk å stole på seg selv. Ta gjerne imot råd og tips fra andre, men tenk gjennom det, før man eventuelt tar det i bruk. Behold fokusen på egne mål, og bruk det man føler fungerer. Hmm… Hun sa mye, mye mer. Men det har ramlet ut av hodet mitt akkurat nå 🙂

Såååå går vi over til lørdag. En veldig lang, slitsom og kjekk lørdag! Siden jeg hadde fått oppmøtetid til FA-en klokken 11.15, ble det til at jeg ikke dro på lydighetskurset først. Selvsagt var de grundig forsinket i forhold til tidsskjemaet, så store deler av dagen gikk med til venting. Men FA-en gikk over all forventning. Jeg fikk meg noen overraskelser (skal legge ut skjema senere, men det blir nok ikke før ut i uken), blant annet ville ikke Rina leke (!) Da tenkte jeg at «faen, dette kommer til å gå rett vest.» Etter at testen var omme, innrømmet de som så på at de hadde tenkt samme tanke *ler* Hun hilste greit på gruppen, og var mer tilgjengelig her enn på MH-en. Det var jeg fornøyd med, for det viser jo det jeg føler. Skal vi seee… Jakt på lilleharen, hun startet, men avbrøt første del. På andre del løp hun helt bort og snuste på haren, men grep den ikke. Storeharen (det var her folk begynte å bli imponerte), hun satte ut, hilste på figurant helt alene, løp seg en seiersrunde, og hilste fint på figurant igjen. Dette var gøy, sa Rina *ler*

Hva var neste da… Jo, førertilknytning. Rina er, som de fleste vet, svært tilknyttet meg. Så hun løp rett forbi alle figurene, jeg tror ikke hun enste dem en gang. Så gikk hun i søk og fant meg rimelig kjapt. Juhuuu, sa hun. På veien tilbake tok hun seg nok en seiersrunde (japp, Rina liker å løpe). Andre gang: Jeg så ikke så godt, men hun hadde omtrent ingen reaksjon på den figuren som spratt opp. Løp rett ut, søkte igjen, og fant meg. Løp selv bort til figuren idet jeg kom ut av skjulestedet, men hadde ikke god tid til å snuse på den, hun skulle løpe mer (gruppen fikk noe å le av, ja *fnis*). Kom bort igjen til figur da jeg var med den og ropte på henne, og syntes det var helt greit at jeg la den ned. Var ikke noe big deal, det, sa hun.

Overraskelse. Ja, her syntes jeg hun brukte lang tid på å bli komfortabel. Og jeg måtte helt bort til kjeledressen før hun ville snuse på den (eller var det halvveis, husker ikke helt). Men det var ikke noe problem å gå forbi den etterpå. Samme på skrammelet. Jeg måtte helt bort (noe som overrasket meg, for på MH løste hun den selvstendig), men brydde seg ikke da vi gikk forbi etterpå.

Sosial kamplyst. Rina stod hovedsaklig foran meg, så langt fremme hun fikk stå. Rygget litt tilbake og satte seg, og så stod hun foran meg igjen. Men hun stod og logret over dette merkelige vesenet, og hadde null problem med å hilse på figurant. «Du var morsom du,» sa hun og ga damen en suss *ler* Ingen sosial kamplyst, helt som forventet, men syntes reaksjonen hennes var veldig fin. Rolig, behersket og ganske bra jobbet av tøtten ❤

Dominans. Hun oppdager rimelig raskt hvem som stod og dro i tauet som førte kjelken mot oss. Og ble ganske interessert i ham. Så hun ble stående ved siden av ham og kikke, og hilste på kjelken (og ga den en suss, rare dyret) da jeg gikk bort til den. Logret og syntes den var morsom mens jeg tok på den. Hun lar seg ikke vippe av pinnen, den frøkenen der 😀

Så var det spøkelsene. Igjen stod Rina hovedsaklig foran meg i båndets lengde. Kikket, og lurte veldig på hva dette var. Selvsagt, i det spøkelsene hadde snudd ryggen til oss, så kom det tre løse hunder løpende. Herlig… Den ene kom rett mot Rina med tennene godt fremme, så jeg slengte henne bak meg for å komme imellom. Mennene i gruppen + dommere reagerte kjapt, og fikk skremt hundene tilbake til eier. Etter mye om og men, og litt krangling fra eier, som ikke hadde forstått at man skal ha kontroll på hundene selv om det ikke lenger er båndtvang, så fikk vi fortsatt testen.
Rina hilste fint på spøkelsene, men var egentlig mer interessert i disse hundene. Så momentet ble naturligvis noe ødelagt. Jaja, fikk nå vist at hun ikke er aggressiv mot andre hunder.
Til sist var det skudd. Siden hun ikke hadde lekt i starten, jogget vi frem og tilbake mens de skjøt. Jeg syntes hun reagerte mye , og tenkte at her røk hun ihvertfall. Men det må ha føltes verre ut for meg (sikkert siden jeg sammenlignet det med MH, hvor hun knapt reagerte), for hun fikk bestått her også 🙂 Hun skvatt veldig på første skudd, ikke fullt så mye på skudd to og tre, men avreagerer jo kjapt.

Mens vi tuslet tilbake til utgangspunktet, kom en (glemte dessverre helt å spørre om navn) og gratulerte meg med en utrolig fin test. Han var helt imponert, og sa at det var den beste testen han hadde sett på en groenendael. Jeg ble paff, for jeg syntes hun hadde reagert vel mye på feks skammel i forhold til MHen. Men ble også veldig rørt. Han likte henne utrolig godt, og sa at jeg måtte være veldig stolt over testen, uansett om hun hadde bestått eller ikke. Som han (og flere etterpå) sa: Ikke en eneste gang falt halen hennes, og hun gikk seg opp, og gikk bare bedre og bedre.
Hun reagerte jo på ting, men hadde en veldig fin avreaksjon på alt, og koste seg i løpyen. Hun er rar, hele hunden. Så kom noen flere til, og sa at de hadde løpt rett for å kikke på stamtavlen hennes. De lurte sånn på hvor hun kom fra, for de var også helt imponerte. Hun gjorde skikkelig god PR for rasen i går. Og hun var dagens andre hund som bestod. Som noen sa «de rottweilerene som gikk tidligere, de skulle blitt her, og sett hvordan en skikkelig hund skal være.»

Rina syntes selv at det var helt supert å få alles oppmerksomhet. Hun gikk fra person til person for å tigge kos. Og jeg boblet helt over av stolthet ❤ For all del, hun er ingen skarp eller tøff hund, og det er ikke verdens beste FA :p Men måten hun gikk på, hele hennes attitude og glede i løypen… Ja, for meg er hun verdens beste!

Dagen var jo ikke omme. Så vi hoppet i bilen og satte nesen mot Os. På veien dit tenkte jeg at Rina trolig hadde fått nok for dagen, men at jeg skulle få med meg resten av kursdagen som observatør. Vel fremme fikk jeg sett litt på de andre, før jeg bestemte meg for å prøve å hente frem Rina. Og… den hunden altså. Hun var vel ikke det minste sliten *ler* Så hun var helt med, og fikk trent to runder før tiden var ute.
Første økt trente vi på fri ved fot. Nå skal vi belønne bakover, om matmor bare husker det da 😉 Også fikk Hege fikset litt på fotarbeidet mitt, spesielt på venstrevending på stedet *ler* Her har jeg gjort det vanskelig for Rina, ikke at hun ikke takler det… men hvorfor gjøre det vanskeligere enn nødvendig? Så alt i alt fikk jeg fine tips for veien videre der.

Ogsååå. Dagens andre høydepunkt! RUTA 😀 Jeg har prøvd flere metoder for å lære den inn, og det har jo fungert sånn halvveis. Men jeg har aldri helt følt meg helt fortrolig med metodene. Så det har blitt mye frem og tilbake, og sånt blir det kaos ut av. Hege fikk sett litt av kaoset, og ga meg et tips. Og plutselig hadde vi en kanon rutesending i boks. Det beste var at da jeg fikk prøvd hennes tips, så sa det bare klikk. Det var metoden for meg 😀 Den er veldig enkel også. Jeg setter henne fra meg, går ut til midten av ruta. Står der med armene i været (viktig at jeg ikke roter på bakke), sier her er den. Går tilbake. Sender henne ut, og roper stå når hun er der jeg vil. Så, mens hun blir stående, går jeg ut, legger belønning bak ruta. Går tilbake til utgangspunktet, og sier værsågod. Noen repetisjoner av dette, og vips, så hadde vi en kanon rutesending med den bråstoppen! Kaos under kontroll 😀 Bare den i seg selv var verdt hele kurset.

Gleder meg til å ta fatt på en ny kursdag i dag. Har noen tanker om hva vi skal jobbe med, og håper at Hege har gode tips å komme med her også. Om noen har lest alt dette, så er jeg imponert *ler* Nå er det 2 timer til jeg skal stå opp, så kanskje jeg bør få hvilt øyet litt til :p Juhuuuu, og ha en fin søndag!

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Kurs, Lydighet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s