Debut i nbf-spor

I dag har vi debutert i sporkonkurranse, og det ble jo litt annerledes enn jeg hadde trodd Kommer tilbake til det lenger nede… Først til gårsdagens trening:

Sissel hadde med superkameraet sitt, og solen skinte over Bergen by. Resultatet ble ca sånn:

Vi ser sinnsyke ut, både hund og eier *ler* Og sjekk de bakbeina til Rina, og ansiktsuttrykket, og ørene, og… Jeg er fascinert Rutesending er kjempegøy, synes hun. Og hun hadde «litt» overskuddsenergi som ville ut. Vi fikk noen fine rutesendinger, litt apportdirigering (eller, bare dirigeringsbiten), en ren innkalling og en økt med litt avstandskommandering. Tusen takk, jenter, for en utrolig fin treningsøkt!

Etter treningsøkten kjørte jeg innom Handlers i Knarvik. De var rimelig utsolgte for det meste, men de hadde 1 lilla biteskinn igjen, og det måtte jeg selvsagt ha! Rina er nå den lykkelige eier av både er råååsa og et lilla biteskinn.

Deretter var det rett hjem for å pakke. Planen var en fin hyttetur kombinert med sporkonkurranse. Siden jeg ikke ville klare å komme opp til campingplassen før de stengte, hadde jeg avtalt med de at de skulle legge ut nøkkel til meg, og at jeg skulle ringe når jeg var kommet frem for nærmere instruksjoner. Jada, den som fikk seg en fin bomtur til Kvamskogen, det var meg. Utrolig gøy å sitte ørten timer i bil til ingen nytte Hell i uhell, eller noe: Jeg pratet med noen av de som leide hytter der, for å spørre om de visste noe eller hadde et annet telefonnummer til ansvarlig for campingplassen, og det viste seg at omtrent alle de andre hyttene var fyllt (til randen) av østeuropeiske arbeidere, som feiret at det var helg. Da var det kanskje like greit å ikke betale penger for å høre på de halve natten

I dag var det å hive seg i bilen før fuglene hadde tenkt på å våkne, og vende nesen mot Kvamskogen, igjen. Kjenner at det blir en tidlig kveld i kveld, hihi.

På forhånd hadde jeg ganske store forhåpninger til dagen. Rina har gått nydelige spor siden en gang i sommer, lav nese, litt høyt tempo (=brennmerker på fingrene) og stort sett flink til å plukke pinner. Og lydigheten er vi til vanlig passe gode på. Riktignok skulle vi stå over budføring og forangående i line, men jeg tenkte likevel at det skulle mye til for at dette ikke gikk veien. Jada, det er når man tenker sånn alt skjærer seg

Det begynte allerede da jeg tok Rina ut av bilen for å lufte henne. Hun været straks gnagere, mus, tipper jeg, og var klar for en dag med musejakt. Det ble ikke spesielt mye bedre da vi skulle gå spor. Hun som vanligvis sitter, klar som et egg ved sporstart mens jeg gjør henne klar, og snuser i luften for å få sporet. Nei, hun var opptatt av å snuse alle andre steder, og gjøre alt annet enn å sitte stille.

Jeg fikk nå på henne selen og line, og sendt av gårde. Deretter var det stort sett bare rot. Hun som vanligvis ligger i selen og støvsuger bakken, gikk på overvær, gikk og studerte lementråkk og musehull, snudde seg for å kikke på menneskene som fulgte etter oss, kikket mot veien og var i grunn helt på tur. Tror ikke vi har brukt så lang tid på et 300 meter lang spor før. Og dette var nok et av de dårligste sporene hun har gått, det var nesten på nivå med det nattgamle fremmedsporet hun fikk gå på sporkurset. Mot slutten måtte jeg snakke til henne, for da lå hun med snuten inni noen busker og lette etter gnagere. Derfra og ut skjerpet hun seg noe, og hun fant faktisk sluttpinnen uten problemer.

Men det var fryktelig å gå bak der. Så da vet jeg det, vi må trene på fjellspor, lementråkk, gnagerhull og andre forstyrrelser. Pinneplukking må vi også legge fokus på igjen. Det var faktisk så ille at ene dommeren kom og ga meg tips om hvordan man trener inn spor, sånn fra grunnen av Man gir seg selvsagt ikke, og jeg tenkte at vi fikk ta lydighetsdelen som en trening, og ha det gøy med et kort og «enkelt» program. Joda, lydighetsbiten var jeg ganske sikker på, til og med fellesdekken, for det var jo synlig fører, og det pleier å gå bra…

Vi begynte med en lineføring som igjen var fryktelig. Dommeren ga oss 7, men da mener jeg at han var veldig snill! Og han trodde ikke helt på meg da jeg fortalte at vi har fått flere 9’ere på fri ved foten i klasse 2. Da mente han det måtte ha vært alt for snille dommere Nå tenkte jeg meg faktisk at dette kom til å skje, for lineføring er ikke noe vi trener på, og Rina forbinder linen med tur, ikke på plass.

Så var det videre til dekk under marsj. Her fikk vi en fin 0. Rina hadde visst en knallfin sitt under marsj, og dommeren syntes det var synd han ikke kunne gi poeng for den Jeg var irritert etter lineføringen, og brukte rimelig morsk stemme, så tipper det var årsaken.
Deretter var det innkalling. Her suste Rina til, innkalling er jo gøy, hihi. Vi fikk 10 der. På apporteringen fikk vi 9. Kan dere gjette hva vi fikk trekk for? Ja, opptaket, hehe. Også fikk vi 10 på hopp over hinder med sitt. Var fornøyd med det.

Til slutt var det fellesdekk. Og jeg ble rimelig overrasket da jeg snudde meg og så at Rina satt Da er det problemet overført fra fellesdekk med skjult fører, halleluja *sparke seg selv* Etter en stund syntes hunden ved siden av Rina at hun var meget vakker, og ville bort for å flørte, det startet et lite virrvarr. Så jeg kalte Rina til meg mens resten av hundene hadde full «fest» utpå banen. Nok en 0. Vi fikk samlet tre hunder og tatt en ny fellesdekk utenfor banen like etter dette skjedde, og da lå frøken dings rimelig pent. Litt lang hals noen ganger, men da lå hun.

Alt i alt lærte jeg vanvittig mye av dagen i dag, og vi fikk en fin dag på fjellet i strålendes vær med hyggelige folk. Jeg sitter igjen og ler litt av det hele, for det var virkelig en dag hvor alt gikk skeis. Nesten så jeg lurte på om Rina ikke er helt i form. Men det var ikke bare oss som opplevde sånne ting. I klasse D stilte 7 ekvipasjer, og 5 av de nullet på sporet. I tillegg hadde alle ekvipasjene litt snuseproblemer på lineføringen, så funderer jo på hva som gjorde dette. Og, selv om man ønsker at andre skal lykkes, så var det litt godt at det ikke bare var vi som var misfornøyde med dagen Misery loves company. Vi ble faktisk nummer 5 av 7. Vurderte en stund om det er vits å reise opp i morgen for å gå da, men den som intet våger… Så vi tar nok turen. Det som var kjekt i dag, var å få sett to dyktige B-hunder i feltsøk, og den ene fikk opprykk til A I morgen får vi satse på at opprykkene kommer i klasse D også.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Bilder, Hundetrening, Konkurranse, Spor. Bokmerk permalenken.

2 svar til Debut i nbf-spor

  1. Marthe sier:

    Det var dumt at det ikke gikk helt som du håpte. Bra du tar det som en erfaring! Det er ikke lett å starte i noe nytt. Jeg er sikker på at du og Rhina slår til en annen dag 😀
    Vi har i hvert fall kjempe stor tro på dere 😀

  2. dawildah sier:

    Tusen takk, snilleste du 🙂 Jeg synes i grunn det bare var til å le av, hele konkurransen. Når dommeren gir meg tips til hvordan jeg får opp tempoet til Rina i sporet, mens til vanlig jobber vi med å få ned tempoet, da sier det litt, hihi. Tenker vi prøver på konkurranse i Stavanger neste gang, der er det vel ikke så mange mus og lemen 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s