Vi har også trent litt på avstandskommandering og innkalling. Jeg synes at tempoet på innkallingen har blitt veldig bra,  og da blir dekkmomentet knallbra. Så tipset fra Hege har virkelig fungert for oss! Nå må jeg bare holde det ved like frem mot konkurranse (når det enn blir). Når det gjelder avstandskommandering, har jeg fortsatt fokus på låste bakbein, og spesielt variasjonen mellom sitt/stå og dekk/stå.
Ja… Det var alt jeg hadde på hjertet. Jeg håper at jeg har mer å blogge om til neste gang Ha en fin uke!

Vel, vi begynte med noen innkallinger med dekk. Bortsett fra at det var litt mørkt utenfor hos meg, og at Rina er ganske svart og vanskelig å se, så var den første gjennomgangen fin. Hun formelig hoppet ned i dekk, og landet mens hun skled bortover i snøen. Godt det var mykt der!
Siden jeg er teit eier, og ikke gir meg når ting går strålende, så prøvde jeg på en repetisjon… Jeg vet ikke om Rina hørte meg i vinden, men hun kom iallfall nydelig inn på plass, uten noen antydning til å dekke da jeg ropte Dekk.
Vi prøvde igjen… Og denne gangen hadde hun nok en flott dekk, med litt lavere tempo, så hun skled ikke av gårde. Flink er hun. Og jeg var litt flink, for jeg ga meg på innkallingen der.

Sååå var det over til litt fri ved fot trening. Siden Rina var “litt” på, gikk hun langt fremme. Fokusen i økten ble dermed å få henne bak i riktig posisjon ved at belønningen kom bakfra. Det kom seg, og jeg ble både glad, og noe overrasket over hvor nydelig fvf hun gikk. Vendinger, springmarsj, holdter, vanlig marsj… Ingenting satte henne ut. Herlighet for en fin hund jeg har, om jeg får sagt det selv
Siden hun fant igjen posisjonen, og gikk så nydelig fvf, valgte jeg å teste ut sitt under marsj. Og det var en full øvelse til 9, minst. Det eneste jeg ville trukket for var at hun kunne trukket frembeina mer under seg. Ellers var det kjapp reaksjon, og hun satt som støpt til jeg hentet henne med meg. Nevnte jeg at jeg har en fin hund? Siden det gikk så bra, så ga jeg meg der. Jeg sa at det var en miniøkt, hihi. Fingrene mine var så forfrosne da at jeg måtte inn.

Om det er greit vær i morgen, får vi hente frem både neseprøver og apport, og se om vi får trent litt mer.

• Trene mer sammen med andre. Regner med at det blir lettere når jeg får bil i mars
• Også var det disse fellesøvelsene da. I år SKAL de trenes på.
• Klare merke i klasse 3 og få opprykk til Elite.
• Bli klar, og debutere i Elite.
• Gå på belgerklubbens utstillingstreninger.
• Stille ut minst to ganger.
• Gå sporkurs.
• Få opprykk til C-spor.
• Gå flere lydighetskurs.

Jeg tror at jeg har husket alt da
Så er det den vanskelige biten, nemlig mål for meg:

• Slutte å prioritere jobb for absolutt alt (denne blir vanskelig)
• Konkurrere minst 1 gang i måneden fra mars av, for å få kontroll på konkurransenerver
• Ta meg ferie, og faktisk reise bort litt
• Kutte ut Cola *gulp*
• Kutte ned på godteri *enda mer gulp*
• Huske å spise oftere
• Få orden på døgnrytmen
• Stille på stevner som vi har meldt på til
• Finne ut hvor jeg skal flytte. Jeg savner L.A. noe veldig… I skrivende stund er det 27 grader der, og jeg har et åpent jobbtilbud, men…
• Blogge oftere
• Ta flere bilder og filme oftere
• Spille mer piano <3

I tillegg skal vi en tur til Finland i år, for å hilse på Hanna m/familie og Carola m/familie. Dette har jeg hatt som mål i flere år, men nå er det virkelig på tide.
Egentlig burde jeg skrive ut disse målene og henge dem på kjøleskapet, slik at jeg blir minnet på dem flere ganger daglig.
Vel, da tror jeg at jeg har husket alt. Ønsk meg lykke til da, folkens. Jeg vil trenge det, hihi. Også ønsker jeg dere lykke til med de mål dere måtte ha for 2012!

Klippet fra hjemmesiden:

Jeg har også satt noen MÅL for 2011:

• Trene mer sammen med andre – det skjedde ikke. Jeg tror vi har trent sammen med andre hele 5 ganger i år. *gulp* Sånt blir man IKKE konkurranseklar av.
• Få en sikker fellesdekk og fellessitt – Samme som over, det gikk ikke helt etter planen. Rina har vel lagt i tre fellesdekker i løpet av året. Nei, kanskje et par til… Og samme antall fellessitt.
• Gå utstillings-/handlerkurs – Jo, vi gikk utstillingskurs hos Oslo Hundeskole i april var det vel. Kjekt kurs, men fikk ikke helt utbytte av det, da Rina selvsagt startet løpetid på andre kursdag, og bare ville gå i bilen for å legge seg.
• Gå flere lydighetskurs – 1 kurs er strengt tatt flere enn ingen, men det ble ikke så mange kurs som jeg hadde planlagt. Men vi fikk med oss et strålende LP-kurs med Hege Johnsen som instruktør. Det var gøy!
• Debutere i klasse 3 og få opprykk til Elite – Vi debuterte riktignok i klasse 3. Med 3 nuller hvor vi totalt mistet 90 poeng, fikk vi likevel en 3. premiering. Men noe opprykk ble det ikke. Og det ble med den ene konkurransen. Ellers var det noen påmeldt-ikke møtt konkurranser *kremt*
• Debutere i Elite og få premiering – Ettersom vi ikke fikk opprykk, så utgikk selvsagt denne.
• Gå Funksjonsanalyse – Her er vel årets høydepunkt. Rina fikk nemlig Bestått FA i år, hun Flinke jenten min, hun imponerte både dommere og publikum med sin attitude i løpyen. “Dette var gøy,” sa Rina til hver eneste utfrodring, og logret seg gjennom løpyen. Resultatet skal legges ut… Men ting tar tid, som dere sikkert har skjønt *ler*
• Ta enda ett sporkurs – Nei, sporkurset vi var påmeldt til ble avlyst
• Gå flere sporkonkurranser og få opprykk til C. Aller helst starte i C også. – Har ikke gått noen sporkonkurranser i år. Og bare gått to spor. Hjelpes, jo mer jeg skriver, jo mer innser jeg hvor enormt kjedelig Rina har hatt det dette året
• Stille Rina ut mer. Håper selvsagt på flere Cert. – Jeg meldte henne på til noen utstillinger, men følte ikke for å dra på noen av dem, så da ble det noen flere ikke-møtt.
• Reise til Finland. – Blir dere overrasket når jeg sier at det ikke ble noe av den turen heller? Fy for en trend jeg har hatt i 2011. Jeg gremmes!

Siden dette året har forsvunnet i arbeid og tull, blir jeg nødt til å sette et skikkelig nyttårsforsett for meg selv for 2012. Neste år SKAL jeg sette av tid til hundeaktiviteter. Vi SKAL konkurrere mer, helst 1 gang i måneden fra mars av. Og Rina SKAL stilles ut noen ganger. *vifte med pekefingeren til seg selv* Skjerpings.

Nytt innlegg med mål for 2012 kommer snart (eller, om man ser på hva “snart” har betydd i tidligere innlegg, så kommer  vel målene i slutten av neste år en gang)

Jeg har også jobbet med tempoet til frøken Rina. Hun er jo ikke kjent for å være treig, og det har blitt en del “løpe først, tenke etterpå” tilfeller. Ved hjelp av teknikker som Hege foreslo, får hun et litt lavere tempo (ærlig talt, ingen andre enn jeg vil egentlig se forskjell :p), men forskjellen er at hun faktisk har hodet med seg mens hun løper. Og da blir det bra under innkalling med dekk og rutesending

De siste to prosjektene som jeg holder på med, er opptak og avstandskommandering. Begge deler er møysommelige prosesser, men med jevn trening, ser jeg fremgang.

Ellers har jeg litt oppdatering angående Rinas søstre og en halvsøster:
Tara heter nå JK1 BH Tendance Badiane. JK1 er en sportittel som man kan oppnå i Finland.
Og søster Pusu, JVV-09 Tendance Bisou, har gjennomført og bestått den finske karaktertesten, med 138 poeng. Flinke søstrene <3

Den siste oppdateringen gjelder Saris søster (Rinas halvsøster), Donatrix Wolfenne. Som for noen uker siden fikk seg en fin tittel. Hun ble BIR med Cert og Cacib på den finske vinnerutstillingen, og fikk dermed den Finske vinnertittelen for 2011. Hennes sønn, Donatrix Yimmon, ble 2BHK med Cert og res. cacib! Fine slekten <3

Jeg har også mottatt mange nydelige julekort, de skal få en egen post. Og jeg som ikke hadde tenkt å lage kort i år… Jeg blir visst nødt til det
Follow my blog with Bloglovin

Driver for tiden og ser på bil, har funnet en som jeg trolig vil kjøpe. Og så snart den er her, så skal vi komme oss på fellestreninger igjen. Det er målet

En gang i vår, da terminlistene for prøver ble lagt ut, meldte jeg Rina på funksjonsanalyse hos schäferklubben i Bergen. Det gikk litt i glemmeboken, og da jeg ble spurt om jeg ville delta på lydighetskurs med Hege Johnsen som instruktør, svarte jeg selvsagt ja, uten å tenke meg om. Og vips, så hadde man plutselig mye å gjøre denne helgen *ler*

Fredag begynte vi med teori på lydighetskurset. Hege er jo et belgermenneske, selv om hun ikke har belger for tiden, så det er ekstra kjekt å gå kurs for henne. Hun kjenner disse rare hundene så godt. Og det er ikke uten grunn at hun har havnet på landslaget, hun er full av gode ideer. Så allerede fredagen kjente jeg at: “Ja, nå, nå begynner motivasjon og konkurranselyst endelig å komme tilbake.” Dere som kjenner meg, vet jo hvordan jeg har slitt med konkurransenerver i år: Meldt på stevne – ikke møtt, meldt på stevne – ikke møtt… Jeg er flau, men samtidig klarer jeg ikke å stille når jeg ikke får sove et par netter i forkant av stevner. Og det ville være helt feil for meg å stille når jeg ikke eier konsentrasjon. Det ville rett og slett være urettferdig mot Rina.

Og Hege klarte ganske raskt å finne roten til problemet. Vel, det er primært to røtter. Den ene er at jeg rett og slett er nødt til å jevnlig stille på stevner for å holde på godfølelsen. Det så jeg jo veldig godt i fjor. Da var jeg flink, stilte ofte, og nervene var under kontroll. Problem nummer to er litt verre. Etter veldig mange positive og hyggelige tilbakemeldinger (som jeg setter utrolig stor pris på, misforstå meg rett her ), gikk jeg fra å ha gått stevner for å ha det gøy med min hund, helt uten noen form for forventninger, til å føle at “oi, nå snakker folk om oss, og de venter sikkert at vi skal være sååå flinke når vi kommer inn i ringe. Tenk om jeg tabber meg helt ut, og det blir den fiaskoen.” På en måte følte jeg at andres forventninger til oss ble skyhøye i forhold til hva jeg selv har som mål. Ja, jeg tenker for mye *fnis* og jeg må rett og slett ta meg sammen, glemme litt av perfeksjonismen og flink-pike-syndromet, og finne tilbake boblen min. Jeg må lære å stenge alle ute når jeg går lydighet, og bare fokusere på min jobb, og min hund. Ingen veldig lett oppgave, men jeg håper at vi kommer i mål. Og, nå tenker jeg å melde på stevnet på Stord, der skal jeg gå helt uten andre mål enn å stille til start og å prøve å fungere.

Puh… dette blir et langt innlegg. Sånn er det når man sitter oppe midt på natten, egentlig er trøtt, og har fått i seg alt for mye sukker

Ok, tilbake til fredagen. Hva mer fortalte Hege…? Noen stikkord er kontrollert kaos, husk å trene presisjon og ro. Ha en plan for hvordan hver øvelse skal se ut, og prøv å finne ut hvordan man kommer dit. Tenk gjennom hver trening, hva gikk galt, hvorfor gikk det galt. Hva gikk bra, hvorfor gikk det bra? Hva ønsker jeg for neste trening? Husk å stole på seg selv. Ta gjerne imot råd og tips fra andre, men tenk gjennom det, før man eventuelt tar det i bruk. Behold fokusen på egne mål, og bruk det man føler fungerer. Hmm… Hun sa mye, mye mer. Men det har ramlet ut av hodet mitt akkurat nå

Såååå går vi over til lørdag. En veldig lang, slitsom og kjekk lørdag! Siden jeg hadde fått oppmøtetid til FA-en klokken 11.15, ble det til at jeg ikke dro på lydighetskurset først. Selvsagt var de grundig forsinket i forhold til tidsskjemaet, så store deler av dagen gikk med til venting. Men FA-en gikk over all forventning. Jeg fikk meg noen overraskelser (skal legge ut skjema senere, men det blir nok ikke før ut i uken), blant annet ville ikke Rina leke (!) Da tenkte jeg at “faen, dette kommer til å gå rett vest.” Etter at testen var omme, innrømmet de som så på at de hadde tenkt samme tanke *ler* Hun hilste greit på gruppen, og var mer tilgjengelig her enn på MH-en. Det var jeg fornøyd med, for det viser jo det jeg føler. Skal vi seee… Jakt på lilleharen, hun startet, men avbrøt første del. På andre del løp hun helt bort og snuste på haren, men grep den ikke. Storeharen (det var her folk begynte å bli imponerte), hun satte ut, hilste på figurant helt alene, løp seg en seiersrunde, og hilste fint på figurant igjen. Dette var gøy, sa Rina *ler*

Hva var neste da… Jo, førertilknytning. Rina er, som de fleste vet, svært tilknyttet meg. Så hun løp rett forbi alle figurene, jeg tror ikke hun enste dem en gang. Så gikk hun i søk og fant meg rimelig kjapt. Juhuuu, sa hun. På veien tilbake tok hun seg nok en seiersrunde (japp, Rina liker å løpe). Andre gang: Jeg så ikke så godt, men hun hadde omtrent ingen reaksjon på den figuren som spratt opp. Løp rett ut, søkte igjen, og fant meg. Løp selv bort til figuren idet jeg kom ut av skjulestedet, men hadde ikke god tid til å snuse på den, hun skulle løpe mer (gruppen fikk noe å le av, ja *fnis*). Kom bort igjen til figur da jeg var med den og ropte på henne, og syntes det var helt greit at jeg la den ned. Var ikke noe big deal, det, sa hun.

Overraskelse. Ja, her syntes jeg hun brukte lang tid på å bli komfortabel. Og jeg måtte helt bort til kjeledressen før hun ville snuse på den (eller var det halvveis, husker ikke helt). Men det var ikke noe problem å gå forbi den etterpå. Samme på skrammelet. Jeg måtte helt bort (noe som overrasket meg, for på MH løste hun den selvstendig), men brydde seg ikke da vi gikk forbi etterpå.

Sosial kamplyst. Rina stod hovedsaklig foran meg, så langt fremme hun fikk stå. Rygget litt tilbake og satte seg, og så stod hun foran meg igjen. Men hun stod og logret over dette merkelige vesenet, og hadde null problem med å hilse på figurant. “Du var morsom du,” sa hun og ga damen en suss *ler* Ingen sosial kamplyst, helt som forventet, men syntes reaksjonen hennes var veldig fin. Rolig, behersket og ganske bra jobbet av tøtten <3

Dominans. Hun oppdager rimelig raskt hvem som stod og dro i tauet som førte kjelken mot oss. Og ble ganske interessert i ham. Så hun ble stående ved siden av ham og kikke, og hilste på kjelken (og ga den en suss, rare dyret) da jeg gikk bort til den. Logret og syntes den var morsom mens jeg tok på den. Hun lar seg ikke vippe av pinnen, den frøkenen der

Så var det spøkelsene. Igjen stod Rina hovedsaklig foran meg i båndets lengde. Kikket, og lurte veldig på hva dette var. Selvsagt, i det spøkelsene hadde snudd ryggen til oss, så kom det tre løse hunder løpende. Herlig… Den ene kom rett mot Rina med tennene godt fremme, så jeg slengte henne bak meg for å komme imellom. Mennene i gruppen + dommere reagerte kjapt, og fikk skremt hundene tilbake til eier. Etter mye om og men, og litt krangling fra eier, som ikke hadde forstått at man skal ha kontroll på hundene selv om det ikke lenger er båndtvang, så fikk vi fortsatt testen.
Rina hilste fint på spøkelsene, men var egentlig mer interessert i disse hundene. Så momentet ble naturligvis noe ødelagt. Jaja, fikk nå vist at hun ikke er aggressiv mot andre hunder.
Til sist var det skudd. Siden hun ikke hadde lekt i starten, jogget vi frem og tilbake mens de skjøt. Jeg syntes hun reagerte mye , og tenkte at her røk hun ihvertfall. Men det må ha føltes verre ut for meg (sikkert siden jeg sammenlignet det med MH, hvor hun knapt reagerte), for hun fikk bestått her også Hun skvatt veldig på første skudd, ikke fullt så mye på skudd to og tre, men avreagerer jo kjapt.

Mens vi tuslet tilbake til utgangspunktet, kom en (glemte dessverre helt å spørre om navn) og gratulerte meg med en utrolig fin test. Han var helt imponert, og sa at det var den beste testen han hadde sett på en groenendael. Jeg ble paff, for jeg syntes hun hadde reagert vel mye på feks skammel i forhold til MHen. Men ble også veldig rørt. Han likte henne utrolig godt, og sa at jeg måtte være veldig stolt over testen, uansett om hun hadde bestått eller ikke. Som han (og flere etterpå) sa: Ikke en eneste gang falt halen hennes, og hun gikk seg opp, og gikk bare bedre og bedre.
Hun reagerte jo på ting, men hadde en veldig fin avreaksjon på alt, og koste seg i løpyen. Hun er rar, hele hunden. Så kom noen flere til, og sa at de hadde løpt rett for å kikke på stamtavlen hennes. De lurte sånn på hvor hun kom fra, for de var også helt imponerte. Hun gjorde skikkelig god PR for rasen i går. Og hun var dagens andre hund som bestod. Som noen sa “de rottweilerene som gikk tidligere, de skulle blitt her, og sett hvordan en skikkelig hund skal være.”

Rina syntes selv at det var helt supert å få alles oppmerksomhet. Hun gikk fra person til person for å tigge kos. Og jeg boblet helt over av stolthet <3 For all del, hun er ingen skarp eller tøff hund, og det er ikke verdens beste FA :p Men måten hun gikk på, hele hennes attitude og glede i løypen… Ja, for meg er hun verdens beste!

Dagen var jo ikke omme. Så vi hoppet i bilen og satte nesen mot Os. På veien dit tenkte jeg at Rina trolig hadde fått nok for dagen, men at jeg skulle få med meg resten av kursdagen som observatør. Vel fremme fikk jeg sett litt på de andre, før jeg bestemte meg for å prøve å hente frem Rina. Og… den hunden altså. Hun var vel ikke det minste sliten *ler* Så hun var helt med, og fikk trent to runder før tiden var ute.
Første økt trente vi på fri ved fot. Nå skal vi belønne bakover, om matmor bare husker det da Også fikk Hege fikset litt på fotarbeidet mitt, spesielt på venstrevending på stedet *ler* Her har jeg gjort det vanskelig for Rina, ikke at hun ikke takler det… men hvorfor gjøre det vanskeligere enn nødvendig? Så alt i alt fikk jeg fine tips for veien videre der.

Ogsååå. Dagens andre høydepunkt! RUTA Jeg har prøvd flere metoder for å lære den inn, og det har jo fungert sånn halvveis. Men jeg har aldri helt følt meg helt fortrolig med metodene. Så det har blitt mye frem og tilbake, og sånt blir det kaos ut av. Hege fikk sett litt av kaoset, og ga meg et tips. Og plutselig hadde vi en kanon rutesending i boks. Det beste var at da jeg fikk prøvd hennes tips, så sa det bare klikk. Det var metoden for meg Den er veldig enkel også. Jeg setter henne fra meg, går ut til midten av ruta. Står der med armene i været (viktig at jeg ikke roter på bakke), sier her er den. Går tilbake. Sender henne ut, og roper stå når hun er der jeg vil. Så, mens hun blir stående, går jeg ut, legger belønning bak ruta. Går tilbake til utgangspunktet, og sier værsågod. Noen repetisjoner av dette, og vips, så hadde vi en kanon rutesending med den bråstoppen! Kaos under kontroll Bare den i seg selv var verdt hele kurset.

Gleder meg til å ta fatt på en ny kursdag i dag. Har noen tanker om hva vi skal jobbe med, og håper at Hege har gode tips å komme med her også. Om noen har lest alt dette, så er jeg imponert *ler* Nå er det 2 timer til jeg skal stå opp, så kanskje jeg bør få hvilt øyet litt til :p Juhuuuu, og ha en fin søndag!

Uansett… Lørdag ble vi lurt med på trening av Roger og Mali. Og det ble en veldig nyttig trening for vår del. Rina var fantastisk glad over å endelig få trene skikkelig igjen, så hun ga faktisk fra seg lyd helt på begynnelsen av treningen. De som kjenner Rina, vet at det er veldig lite lyd i den hunden, så det sier litt om hvor giret hun var.

Etter at hunden hadde landet, fikk vi trent på store dele av klasse 3 programmet. Nå skal jeg se om jeg husker alt:

• Metallapport over hinder (trener sjelden med treapport). Pent opptak, og hoppet over hinder med litt hjelp på tilbakeveien (Vet ikke om det egentlig var nødvendig). Om jeg bare får orden på kasteteknikken min, eller mangel på det, er denne øvelsen grei. Vi må generelt sett jobbe med avleveringer, da det har gått helt i glemmeboken det siste halvåret.
• Sitt under marsj. Litt vel høy på transportdelen, men selve momentet er ganske bra. Jeg finner alltid noe å prike på, så kunne ønske meg litt kjappere sitt.
• Innkalling med dekk – syntes at hun var litt treg inn på plass, ellers har jeg ikke mye å utsi på den.
• Fellesøvelser – sitt var finfin. Tror det var en klar 10-er. Hun leet iallfall ikke på noen poter mens jeg så på henne, hva hun gjorde mens jeg gikk fra, vet jeg jo ikke helt Fellesdekk. Her valgte jeg å stå fremme hele tiden, og jeg synes hun ser usikker ut der hun ligger: “Gjør jeg det rette? Skal jeg virkelig bare ligge her? Skal jeg komme? Er det avstand?” Jeg kunne formelig høre henne tenke, hihi. Men hun lå, og hun lå rolig, så håper at noen slike gjentagelser vil bekrefte at man bare skal ligge i ro når det er snakk om fellesdekk
• Fri ved fot – trente lite på den, men det lille jeg prøvde, var ikke helt slik jeg ønsker. Hun var for giret, og litt langt fremme, samt rotete og ufokusert. Jo, vi fikk også trent fvf mens Roger lekte med en tennisball rett foran oss. Og deeeet var vanskelig! Men hun kom seg, og skjønte at hun skulle ha fokus hos meg. Tror tøtten hadde veldig godt av den treningen
• Rute… Det var det første vi trente da jeg tok henne ut av bilen. Ruten stod klar midt på banen, og vi gikk fvf mot den, stilte oss opp, også sendte jeg henne ut. En skikkelig test, men hun bestod. Jeg hadde sett at hun var ørlite grann kjappere ut, og litt mer kontant i stoppet når jeg kommanderer stå. Men alt i alt er jeg fornøyd.
• Så var det dagens ildprøve. For de som har fulgt med, så har de fått med seg at neseprøvetreningen ble ødelagt av en overivrig matmor. Og jeg har jobbet mye i den siste uken for å ordne opp i ting. Det har heldigvis gitt resultater! For å bekrefte at Rina visste hva hun skulle, begynte jeg med å legge ut 6 neseprøver like foran oss, og sendte henne ut for å søke. Hun fant riktig, og fikk belønning for det. Også tok vi en hel neseprøveøvelse, med kommandering og hele pakken. *trommevirvel* Det gikk over all forventning! Rina løp kjapt ut, var noe rask i første gjennomgang av pinnene, så måtte snuse over de 1 gang til for å finne den rette. Plukket pinnen, og kom raskt tilbake på plass. Litt tygg hadde hun, men jeg ble utrolig glad over å se at hun nå vet hva hun skal Jeg tror at tyggingen kommer pga at hun ennå er litt usikker på om hun gjør det rette, og trooor at den vil forsvinne når hun blir sikker. Men tips mot tygging tas i mot
• Avstand – trente bittelitt på kort avstand, og belønnet hvert moment. Denne øvelsen går det sakte på frem med, men det skyldes at jeg er veldig kresen på hva jeg vil ha her, og jeg ønsker at hun alltid skal kunne gjøre det riktig. Så her skynder vi oss veldig sakte Håper at resultatet blir en knallbra avstand *krysse fingrer og tær*

Ja, det var vel alt? Det var iallfall en veldig nyttig treningsøkt, og den viste at vi virkelig må trene mer sammen med andre. Her må matmor også skjerpe seg, ellers ender jeg vel snart på Finn *fnise*

Nå er det bare en liten uke til vi igjen skal konkurrere i lydighet, og jeg kjenner at nervene begynner å komme på plass. Vi trener litt nå og da, og etter kveldens treningsøkt, synes jeg at ting begynner å komme seg Nei, jeg har ingen forhåpninger om opprykk, til det har vi trent alt for lite. Men jeg håper at det vi har trent på gir frukter, og at jeg vil få en pekepinne på hva vi virkelig må jobbe med for å få opprykket. Det jeg absolutt ikke har trent på den siste tiden er: fellesøvelsene (bortsett fra at jeg setter/legger henne fra meg mens jeg gjør ting klart for trening) og vanlig apport og metallapport (burde strengt tatt trent litt mer på apport over hinder…).
Resten ser ca slik ut etter kveldens økt:

• Sitt under marsj – har fortsatt taktikken med å trene sitt/stå/dekk under marsj sammen, og nå konsentrerer virkelig tøtten seg. De siste treningene har hun ikke gjort feil her *bank i bordet og salt over skulderen*
• Fri ved fot – trener litt smått på det, gjerne på tur. Men jeg burde jobbe mer med fotarbeidet mitt, samt vi kunne trenge kommandering og forstyrrelser.
• Avstand – kommer seg, hovedproblemet er dekk fra stå.  Jeg prøver å lære henne teknikken for å legge seg bakover, men hun velger oftest å legge seg fremover her, slik at hun får en forflytning. Ellers har hun også litt problemer med sitt fra dekk, her prøver hun gjerne stå først.
• Rute – endelig begynner den å løsne igjen. I dag fant hun midten hver gang jeg sendte henne ut, og den siste utsendinge var akkurat slik jeg vil ha den
• Neseprøve – her ser jeg størst fremgang, og jeg tror det kommer av at jeg endelig har laget en plan for hvordan jeg vil gå frem *kremt* Det er ikke dumt å ha en aldri så liten plan for det man trener på I dag trente vi to søk med 6 pinner, og første søket var nydelig. Andre søk var også pent, men hun sparket borti en pinne så den flyttet på seg, og da ser det straks litt rotete ut. Problemene her er at hun aldri har lært å komme inn på plass med pinnen, så hun plukker riktig pinne, tar noen steg mot meg, spytter den ut, og venter på belønning. Det er her planleggingen kommer inn i bildet Nå har jeg begynt å lære henne innkomst med pinne i munnen. Setter henne fra meg 2 meter foran meg, gir henne pinne, og får henne inn på plass. Det gjenstår mye enda før hele øvelsen er på plass, men det kommer seg! Konklusjonen er: Planlegging er smart.
• Innkalling – Vi har jobbet mye med selve dekkmomentet her, og endelig har alt løsnet igjen. Det er småting jeg gjerne vil fikse på, men tror dette er en 9-er øvelse nå
  

Har jeg husket alt nå? Tror det. Nå må jeg se på terminlisten og finne flere stevner i høst, slik at jeg har et mål å jobbe mot. Motivasjonen og tiden til hundetrening har ikke vært til stede i år, så jeg når ikke de målene jeg hadde satt for året. Men opprykk til elite hadde jo vært kjekt

Så tok vi noen innkallinger, med fokus på å belønne dekkmomentet. Hun hadde ikke verdens beste dekkmoment, men hun dekket iallfall. Her er det bare å fortsette og jobbe mot et kjapt og sikkert moment, igjen. Jeg lurer på hva som vil falle ut mens vi jobber med det?
Avstanden jobber vi litt med hver dag. Og det var egentlig det. Jeg er en skikkelig dårlig hundetrener for tiden…