Zombietilstand…

For tiden går jeg autopilot, føler jeg. Søndag var det 4 år siden Sari døde. Merkelige å tenke på, at hun har vært borte så lenge er ufattelig. Bildet ble tatt av noen vi møtte på en strand sør for Orre i forbindelse med NKK utstilling. Husker enda at Sari først løp som en tulling, også fant noe dødt illeluktende i strandkanten som ikke var lett å få fra henne. Sari elsket å løpe rundt meg og erte meg når hun hadde noe i munnen: “Denne får ikke du!”

I tillegg døde ene onkelen min forrige tirsdag. Alt for tidlig, og uventet. Så på tirsdag var vi samlet i begravelse. Alle som holdt minnetale for ham dro frem en spesiell ting: Hans fantastiske galgenhumor og evne til å se det positive i det meste. Jorden har blitt et fattigere sted uten ham.

Jeg har endelig begynt å trene med Rina daglig igjen. Bare små økter ute i hagen, men du verden så glad hun blir for det. Heldigvis husker hun det meste, selv om en del presisjon har falt ut, og hun går en meter for langt fremme på fri ved foten. Så det blir mye å pusse støv av før vi eventuelt kan se på noe konkurranser.
Det som er veldig bra, er innkallingen og apporteringen. Sitt under marsj er stort sett bra, bortsett fra at hun gjerne flytter litt på en fremfot når jeg går rundt henne.

Jeg er forresten noe bekymret for hele hunden. Jeg hadde funnet frem noen av bøkene mine fra psykologistudiet, og Rina var veldig interessert i å studere disse. Spesielt bøkene om kognitiv psykologi og læringspsykologi. Det er vel ikke lenge før hun begynner å trene meg :S Vel, hun har alt begynt. Jeg holder lydig gnagebein for henne, slik at hun får tygge på de. Jeg henter dentastix i kjøkkenskapet når hun går til kjøkkendøren og gir meg et spesielt blikk. Og hun minner meg stadig på ting jeg må huske: Forrige dagen kom jeg inn på badet, og Rina gikk bort til dorullholderen, dyttet i den, for å fortelle meg at jeg måtte sette på en ny rull. Hun er utrolig merkelig, og passer veldig på at jeg husker flere småting i hverdagen. I følge Hanna er Fauna, Rina og Saris mor, helt lik. Hun er også av typen som forstår hva Hanna vil før hun har sagt eller gjort noe. Nå maser forresten Rina om at det er langt forbi leggetiden min God natt/dag/helg!

Se, jeg blogger!

Jeg har lovet å blogge ofte i 2012, så jeg får prøve å holde det. Selv om jeg ikke har noe å blogge om :p
Skulle egentlig vært på trening i Fjellangerhallen i dag, men et øye som ikke ville samarbeide med linsen satte en fin stopper for det. Å trene i halvblinde er én ting, men å kjøre til og fra trening uten å se skikkelig på ene øyet er kanskje ikke så lurt
Stakkars Rina. Som plaster på såret tok vi en leke/fotoøkt i hagen. Ikke at jeg fikk et eneste bra bilde av henne. Det sorte lynet var alt for rask, hihi. Vi får prøve igjen en annen dag.

Vi har også trent litt på avstandskommandering og innkalling. Jeg synes at tempoet på innkallingen har blitt veldig bra,  og da blir dekkmomentet knallbra. Så tipset fra Hege har virkelig fungert for oss! Nå må jeg bare holde det ved like frem mot konkurranse (når det enn blir). Når det gjelder avstandskommandering, har jeg fortsatt fokus på låste bakbein, og spesielt variasjonen mellom sitt/stå og dekk/stå.
Ja… Det var alt jeg hadde på hjertet. Jeg håper at jeg har mer å blogge om til neste gang Ha en fin uke!

Innlegg nr. 2 i år

Siden jeg har lovet å blogge oftere, så får jeg gjøre et hederlig forsøk. Ikke at jeg har så mye å blogge om. Det bør vel pirre interessen for videre lesing, tenker jeg
For å holde andre nyttårsforsett også, så har jeg faktisk hatt en liten treningsøkt med Rina. Når jeg sier liten, så mener jeg liten. Men det var den mest strukturerte treningsøkten vi har hatt siden november. Rina var hoppende glad for å få trene, så det rev litt i samvittigheten min. Tenk at jeg ikke unner enne å få trene skikkelig oftere, hun som synes det er så gøy

Vel, vi begynte med noen innkallinger med dekk. Bortsett fra at det var litt mørkt utenfor hos meg, og at Rina er ganske svart og vanskelig å se, så var den første gjennomgangen fin. Hun formelig hoppet ned i dekk, og landet mens hun skled bortover i snøen. Godt det var mykt der!
Siden jeg er teit eier, og ikke gir meg når ting går strålende, så prøvde jeg på en repetisjon… Jeg vet ikke om Rina hørte meg i vinden, men hun kom iallfall nydelig inn på plass, uten noen antydning til å dekke da jeg ropte Dekk.
Vi prøvde igjen… Og denne gangen hadde hun nok en flott dekk, med litt lavere tempo, så hun skled ikke av gårde. Flink er hun. Og jeg var litt flink, for jeg ga meg på innkallingen der.

Sååå var det over til litt fri ved fot trening. Siden Rina var “litt” på, gikk hun langt fremme. Fokusen i økten ble dermed å få henne bak i riktig posisjon ved at belønningen kom bakfra. Det kom seg, og jeg ble både glad, og noe overrasket over hvor nydelig fvf hun gikk. Vendinger, springmarsj, holdter, vanlig marsj… Ingenting satte henne ut. Herlighet for en fin hund jeg har, om jeg får sagt det selv
Siden hun fant igjen posisjonen, og gikk så nydelig fvf, valgte jeg å teste ut sitt under marsj. Og det var en full øvelse til 9, minst. Det eneste jeg ville trukket for var at hun kunne trukket frembeina mer under seg. Ellers var det kjapp reaksjon, og hun satt som støpt til jeg hentet henne med meg. Nevnte jeg at jeg har en fin hund? Siden det gikk så bra, så ga jeg meg der. Jeg sa at det var en miniøkt, hihi. Fingrene mine var så forfrosne da at jeg måtte inn.

Om det er greit vær i morgen, får vi hente frem både neseprøver og apport, og se om vi får trent litt mer.

Godt Nyttår!

Vi er allerede noen dager inne i det nye året, og da er det vel på tide at årets første blogginnlegg kommer Først ønsker jeg alle et riktig godt nyttår! Jeg håper at 2012 blir et strålende år for dere alle!
Siden vi nå har fått utdelt blanke ark og fargestifter, må jeg komme med noen mål for året som ligger foran våre føtter. Jeg begynner med målene for meg og Rina, da de er lettest å formulere.
Her er de målene for 2012:

• Trene mer sammen med andre. Regner med at det blir lettere når jeg får bil i mars
• Også var det disse fellesøvelsene da. I år SKAL de trenes på.
• Klare merke i klasse 3 og få opprykk til Elite.
• Bli klar, og debutere i Elite.
• Gå på belgerklubbens utstillingstreninger.
• Stille ut minst to ganger.
• Gå sporkurs.
• Få opprykk til C-spor.
• Gå flere lydighetskurs.

Jeg tror at jeg har husket alt da
Så er det den vanskelige biten, nemlig mål for meg:

• Slutte å prioritere jobb for absolutt alt (denne blir vanskelig)
• Konkurrere minst 1 gang i måneden fra mars av, for å få kontroll på konkurransenerver
• Ta meg ferie, og faktisk reise bort litt
• Kutte ut Cola *gulp*
• Kutte ned på godteri *enda mer gulp*
• Huske å spise oftere
• Få orden på døgnrytmen
• Stille på stevner som vi har meldt på til
• Finne ut hvor jeg skal flytte. Jeg savner L.A. noe veldig… I skrivende stund er det 27 grader der, og jeg har et åpent jobbtilbud, men…
• Blogge oftere
• Ta flere bilder og filme oftere
• Spille mer piano <3

I tillegg skal vi en tur til Finland i år, for å hilse på Hanna m/familie og Carola m/familie. Dette har jeg hatt som mål i flere år, men nå er det virkelig på tide.
Egentlig burde jeg skrive ut disse målene og henge dem på kjøleskapet, slik at jeg blir minnet på dem flere ganger daglig.
Vel, da tror jeg at jeg har husket alt. Ønsk meg lykke til da, folkens. Jeg vil trenge det, hihi. Også ønsker jeg dere lykke til med de mål dere måtte ha for 2012!

2011 – En oppsummering

Som vanlig hadde jeg satt meg noen mål for året da 2011 begynte. Det gikk jo ikke helt som planlagt. Jobb, bilmangel og mangel på motivasjon påvirket stort sett alle planer jeg hadde angående hundeaktiviteter. Litt har vi da fått gjort. Her kommer det jeg satte meg som mål for året, med oppsummering på hvordan det gikk.

Klippet fra hjemmesiden:

Jeg har også satt noen MÅL for 2011:

• Trene mer sammen med andre – det skjedde ikke. Jeg tror vi har trent sammen med andre hele 5 ganger i år. *gulp* Sånt blir man IKKE konkurranseklar av.
• Få en sikker fellesdekk og fellessitt – Samme som over, det gikk ikke helt etter planen. Rina har vel lagt i tre fellesdekker i løpet av året. Nei, kanskje et par til… Og samme antall fellessitt.
• Gå utstillings-/handlerkurs – Jo, vi gikk utstillingskurs hos Oslo Hundeskole i april var det vel. Kjekt kurs, men fikk ikke helt utbytte av det, da Rina selvsagt startet løpetid på andre kursdag, og bare ville gå i bilen for å legge seg.
• Gå flere lydighetskurs – 1 kurs er strengt tatt flere enn ingen, men det ble ikke så mange kurs som jeg hadde planlagt. Men vi fikk med oss et strålende LP-kurs med Hege Johnsen som instruktør. Det var gøy!
• Debutere i klasse 3 og få opprykk til Elite – Vi debuterte riktignok i klasse 3. Med 3 nuller hvor vi totalt mistet 90 poeng, fikk vi likevel en 3. premiering. Men noe opprykk ble det ikke. Og det ble med den ene konkurransen. Ellers var det noen påmeldt-ikke møtt konkurranser *kremt*
• Debutere i Elite og få premiering – Ettersom vi ikke fikk opprykk, så utgikk selvsagt denne.
• Gå Funksjonsanalyse – Her er vel årets høydepunkt. Rina fikk nemlig Bestått FA i år, hun Flinke jenten min, hun imponerte både dommere og publikum med sin attitude i løpyen. “Dette var gøy,” sa Rina til hver eneste utfrodring, og logret seg gjennom løpyen. Resultatet skal legges ut… Men ting tar tid, som dere sikkert har skjønt *ler*
• Ta enda ett sporkurs – Nei, sporkurset vi var påmeldt til ble avlyst
• Gå flere sporkonkurranser og få opprykk til C. Aller helst starte i C også. – Har ikke gått noen sporkonkurranser i år. Og bare gått to spor. Hjelpes, jo mer jeg skriver, jo mer innser jeg hvor enormt kjedelig Rina har hatt det dette året
• Stille Rina ut mer. Håper selvsagt på flere Cert. – Jeg meldte henne på til noen utstillinger, men følte ikke for å dra på noen av dem, så da ble det noen flere ikke-møtt.
• Reise til Finland. – Blir dere overrasket når jeg sier at det ikke ble noe av den turen heller? Fy for en trend jeg har hatt i 2011. Jeg gremmes!

Siden dette året har forsvunnet i arbeid og tull, blir jeg nødt til å sette et skikkelig nyttårsforsett for meg selv for 2012. Neste år SKAL jeg sette av tid til hundeaktiviteter. Vi SKAL konkurrere mer, helst 1 gang i måneden fra mars av. Og Rina SKAL stilles ut noen ganger. *vifte med pekefingeren til seg selv* Skjerpings.

Nytt innlegg med mål for 2012 kommer snart (eller, om man ser på hva “snart” har betydd i tidligere innlegg, så kommer  vel målene i slutten av neste år en gang)

Tiden flyr

Hvor blir tiden av? Jeg aner virkelig ikke. Og husker ikke helt hva jeg skrev om sist. Det er snart tid for oppsummering av 2011, ellers har jeg egentlig ikke så mye å fortelle om. Tiden går stort sett i jobbing. Så det har blitt veldig lite hunderelaterte aktiviteter, iallfall aktiviteter som er verdt å fortelle om
Rina synes godt at vi kunne trene mer, men jeg håper at ting kommer seg til våren. Det vil iallfall hjelpe godt å få bil igjen. Litt trening har vi da prøvd på, og jeg har jobbet så smått med noen av teknikkene som jeg fikk fra Hege.
Nå er det et par uker siden vi har trent noe annet enn enkel lydighet på stuegulvet, men før det, var vi godt i gang med neseprøvetreningen. Innkomsten har virkelig løsnet, og vi jobber med avlveringene for seg. Rina har hatt noen nydelige søk, så det blir bra, om jeg bare trener jevnt og trutt.

Jeg har også jobbet med tempoet til frøken Rina. Hun er jo ikke kjent for å være treig, og det har blitt en del “løpe først, tenke etterpå” tilfeller. Ved hjelp av teknikker som Hege foreslo, får hun et litt lavere tempo (ærlig talt, ingen andre enn jeg vil egentlig se forskjell :p), men forskjellen er at hun faktisk har hodet med seg mens hun løper. Og da blir det bra under innkalling med dekk og rutesending

De siste to prosjektene som jeg holder på med, er opptak og avstandskommandering. Begge deler er møysommelige prosesser, men med jevn trening, ser jeg fremgang.

Ellers har jeg litt oppdatering angående Rinas søstre og en halvsøster:
Tara heter nå JK1 BH Tendance Badiane. JK1 er en sportittel som man kan oppnå i Finland.
Og søster Pusu, JVV-09 Tendance Bisou, har gjennomført og bestått den finske karaktertesten, med 138 poeng. Flinke søstrene <3

Den siste oppdateringen gjelder Saris søster (Rinas halvsøster), Donatrix Wolfenne. Som for noen uker siden fikk seg en fin tittel. Hun ble BIR med Cert og Cacib på den finske vinnerutstillingen, og fikk dermed den Finske vinnertittelen for 2011. Hennes sønn, Donatrix Yimmon, ble 2BHK med Cert og res. cacib! Fine slekten <3

Jeg har også mottatt mange nydelige julekort, de skal få en egen post. Og jeg som ikke hadde tenkt å lage kort i år… Jeg blir visst nødt til det
Follow my blog with Bloglovin

Lp-kurs, del to

Er det kanskje på tide å fortelle om dag to på lydighetskurset nå? Nettet mitt tok selvsagt kvelden dagen etter forrige innlegg, og var borte i over en uke. Skal ikke snakke så mye om abstinens, og sånn *kremt* Men jeg var iallfall rimelig desperat siden jeg jobber via nett. Nå er nettet tilbake, jeg har fått oppdatert meg på jobbing, og det er på tide å blogge.
FA-en kommer ikke ut helt enda, tør ikke love noe heller. Men den som venter på noe godt osv…

Ja, lydighet var det:
Siden det har gått så lang tid, husker jeg ikke helt hva vi gikk gjennom søndagen. Men heldigvis tok jeg noen notater. Det vi hovedsaklig jobbet med, var å få ned tempoet til Rina i øvelser som innkalling, rutesending, neseprøve og apportering. Få ned tempoet?! tenker dere kanskje. Ja, Rina er en rar hund, på alle måter, og her er et for høyt tempo et problem. Det er heller ikke noe luksusproblem, synes jeg *ler* Men Hege hadde gode løsninger, og vi så gode resultater bare i løpet av den søndagen.
Saken med Rina er at når hun løper, så løper hun ekstret fort, og glemmer hodet litt. For å få henne til å tenke, og følge med på mine kommandoer, må hun rett og slett sette ned tempoet litt.
Feks på innkalling med dekk, der har hun egentlig et knallbra dekkmoment, men hun bruker et lite øyeblikk fra jeg kommanderer, til hun reagerer. Og på den tiden kommer hun et stykke, ergo kan vi faktisk risikere å stryke på en ellers strålende øvelse. Ved å få henne til å tenke, og løpe litt saktere, ble øvelsen tilnærmet perfekt (ser bort fra innkomsten, men tror den også er bra) Og sånt liker man.

Vi fikk ellers trent på apportering, og fikk noen gode råd her. Blant annet har Rina begynt å snu litt på apporten i det hun nærmer seg meg. Også her hadde Hege en veldig enkel løsning: Jeg må ikke se på Rina når hun kommer tilbake med apporten, men se litt over hodet hennes. En så liten ting utgjorde en veldig stor forskjell!
Fikk også tips til hvordan jeg skal trene opptak, og selv om vi ikke fikk fremprovosert et dårlig opptak (er ikke det typisk, når man først er på kurs?), så tror jeg metoden vil fungere bra. Igjen, det gjelder å få Rina til å tenke, og ikke bare spurte ut i rent kaos En annen ting som jeg ikke var helt klar over, var årsaken til den elendige avleveringen på øvelsen…
Vel, det var jo ikke rart at jeg aldri klarte å ta imot apporten, når jeg sa “Takk” lenge før hånda mi var i nærheten av apporten *rødme* Har vært flink, og trent mye på det. Så nå tror jeg at vi har fått en fin avslutning på øvelsen, om ikke annet *ler*
Neseprøve trente vi også, her må jeg bare ta meg sammen, og trene små økter hver dag. Så blir nok den øvelsen veldig bra. Vel, samtidig som jeg må få henne til å slå på hodet, isteden for å løpe ut og bråbremse så neseprøvene flyger til alle kanter :p
Hmm… Dette ble et ekstra rotete innlegg. Men alt i alt hadde vi en utrolig inspirerende helg på kurs, og jeg fikk så mange gode råd for videre trening. Om jeg bare klarer å trene jevnt, og huske alt jeg skal, så blir dette veldig bra Tusen takk, Hege, for et kjempefint kurs. Vi skal prøve å få litt kontroll på kaoset

Driver for tiden og ser på bil, har funnet en som jeg trolig vil kjøpe. Og så snart den er her, så skal vi komme oss på fellestreninger igjen. Det er målet